Lytro, et plenoptisk kamera for massene – hype eller nyvinning?

Plenoptisk hva?! Jeg skal ikke lire av meg en lang forklaring på noe jeg ikke er i stand til å gi en god forklaring på uansett. Sjekk Wikipedias artikkel om «Light-field camera» for en noenlunde grei forklaring eller en glimrende sammenfatning på NRKbeta.
Den enkle forklaringen er: et kamera som tar bilder hvor det i ettertid kan endre fokuspunkt. Og det er jo stilig! For hvem har ikke tatt bilder som i ettertid viste seg å være ute av fokus eller hvor fokus var feil? Bilder tatt med et plenoptisk kamera blir en slags fokuspunktets RAW fil.

Kameraet er ikke tilgjengelig i Norge i skrivende stund. Jeg fikk mitt eksemplar takket være Jetcarrier, men det finnes i dag flere salgssteder også i Europa. Prisen på kamera i 8GB versjon er $399. Det er vanskelig å mene noe om det er dyrt eller ikke da det ikke finnes andre produkter å sammenligne med, men for et kamera generelt er det en relativt grei pris.

Lytro's 8 GB versjon. Magnetisk linsedeksel beskytter linsen.

Lytro’s 8 GB versjon. Magnetisk linsedeksel beskytter linsen.

Som bildet over viser er det en uvant form på kamera, noe som har med teknikken og optikken å gjøre. Det er neppe et forsøk på revolusjonere designet på digitalkamera.

I bruk er kameraet svært enkelt. Det er to knapper å forholde seg til, en av/på knapp og utløseren. Man zoomer ved å la fingeren gli langs en «renne» på oversiden. All øvrig betjening av kamera foregår på touch skjermen bak. I det hele tatt et kamera i tiden, helt i tråd med «touch-grensesnittet» som de fleste kjenner fra dagens smart telefoner.
Skal man ta bilde er det bare å slå på kamera, bruke skjermen bak som søker, zoome etter behov og trykke på utløseren. Hvis man ønsker å gjøre noen flere innstillinger kan man velge avansert modus, da er det mulig å styre brennvidden noe mer. I daglig bruk er imidlertid basal modus tilstrekkelig for de fleste.
Etter lanseringen i 2012 er det kommet til flere funksjoner takket være software oppdatering. “Living filters” er et utvalg interaktive “Instagramish” filter man kan leke seg med. “Perspective shift” gjør det mulig å “bevege” på bildet og gir en livaktig 3D følelse.

Lytro har lagt ut et par instruksjonsvideoer om bruken av og mulighetene med kamera på YouTube.

Oppløsning
Bildene fra Lytroen er på kun en megapixel (MP) (1,17 faktisk). I en  tid hvor selv 10 MP er i minste laget for de fleste er jo det irriterende lite. Lytro mener imidlertid at man ikke skal henge seg opp i det fordi bildene har en annen dimensjon – og det har det jo. Men dette er ikke bilder man kan forvente å lage store posters av, her snakker vi heller digital deling og sosial medier.

Redigering
Det er ikke mulig å redigere «rå-filene» på noen som helst måte. Skal man det må de eksporteres til jpg filer og da er jo moroa borte, man sitter igjen med en kjip bildefil på 1 MP. Det er lov å håpe på bedre tider med fremtidig software oppdateringer i Lytro’s eget program for bildehåndtering.

Søkerskjermen

Særdeles svak søkeskjerm

Særdeles svak søkeskjerm

Lyssvak og dårlig oppløsning! Det er nesten håpløst å ta bilder i sterkt sollys hvis man ikke har 90 graders blikkvinkel på skjermen. Ser man på den fra siden ser man ingenting. Når man da skal ta det kule Lytro’iske bildet med  en blomst i forgrunnen og noe fint i bakgrunnen og må krype litt sammen for å få med alt kan det fort bli et stort irritasjonsmoment.

Batteritid
Her er det mye å gå på. Fra 200 til 300 bilder skal det være mulig å ta på en lading. Jeg har ennå ikke opplevd å savne laderen.

Bildehåndtering
Det har til nylig kun vært mulig å importere bilder via Lytros egen software som finnes for både OS X og Windows. Nylig kom det også en App for iOS som gjør det mulig å organisere og dele bildene via iPhone eller iPod. Takket være WiFi modul i kamerat kan man  koble iOS dingsen direkte til kamera og laste inn bildene uten å gå via Mac eller PC.

Desktop programmet er relativt enkelt, men gir alle muligheter for for importering, organisering og modifisering av bilder som Lytro har åpnet for. Bildene kan enten deles via Lytros egen bildedeling på web eller sosiale medier som Facebook og Twitter.

Fremtiden
Som nevnt har Lytro åpnet opp flere artige og innovative funksjoner siden lanseringen av kameraet i 2012. Det er usikkert om det ligger mere “morro” i løypa eller om vi må vente på neste hardware oppdatering før nye funksjoner dukker opp. Det er også høyst usikkert hvor denne teknologien vil utvikle seg og om det blir “allemannseie” på linje med vanlige digitalkamera i dag.

Konklusjon
Er dette noe å satse på? Absolutt! Selv om denne først versjonen av et lysfelt kamera må betraktes som nettopp det – første versjon – er teknologien spennende og kan seile opp til å bli bestanddel i alle kamera i fremtiden når teknologien er utviklet og komprimert til et mindre format. Inntil da er nok dette mest noe for nerder og andre som lar seg fasinere av nye dingser som gjør ting andre ikke har gjort før.

Sjekk ut noen av Lytro bildene min på Lytro siden min.

“Instagram” for leger – nyttig utveksling av bilder eller på kant med pasientrettigheter?

Kombinasjonen helsepersonell og smarttelefoner er ikke uproblematisk. Bruken av sosiale medier  blant helsearbeidere er også et potensielt minefelt det kan være vanskelig å manøvrere i. Som jeg har diskutert i bloggen tidligere, krever omgangen med smarttelefoner og sosiale medier en god porsjon sunn fornuft kombinert med kjennskap til aktuelt lovverk og etiske normer. Men hva skjer når det etableres sosiale medier spesielt rettet mot helsepersonell og deling av potensielt sensitiv informasjon? Jeg har tatt en titt på Figure 1, en ny bildedelingstjeneste for helsepersonell.

Målsetningen med Figure 1 er i følge utvikleren å etablere en sikker måte å dele medisinske bilder på, som samtidig ivaretar pasientens anonymitet. Enn så lenge finnes det kun en App for iOS, som er bygd opp etter samme lest som andre bildedelingstjenester: registrerte brukere laster opp bilder som kan sees av andre registrerte brukere. Appens brukergrensesnitt er gjennkjennelig. Man kan enten ta bilder direkte eller laste opp bilder fra bildearkivet på iPhone. Det finnes heldigvis ikke noen fotofilter her, men det er mulig å beskjære bilder, legge til piler og frihåndstegninger og skrive kommentarer.

Bilder hvor ansikter gjenkjennes må sladdes

Bilder hvor ansikter gjenkjennes må sladdes

For å ivareta pasienters anonymitet er det lagt inn en algoritme for ansiktsgjenkjenning if.m. opplastingen av bilder. Hvis et ansikt oppdages får brukeren opp en varsling på skjermen om at ansikter eller andre identifiserbare kjennetegn må sladdes. Dette er utvilsom en meget smart og nødvendig funksjon! Videre krever bildene samtykke fra pasienten. For dette formålet er det lagt inn et elektronisk skjema som pasienten eller dens pårørende kan fylle ut og signere.

Bilder som er lastet opp dukker opp i en kontinuerlig tråd som også er søkbar. Bruken av hashtag er ikke like godt utviklet som i andre lignende programmer og det finnes ingen kategorier for bilder.

Bildene som er lastet opp har stor bredde, fra histologiske bilder, via røntgenbilder til ordinære bilder av alt fra operasjoner til skader og utslett. De fleste av bildene er nyttige og kan absolutt bidra både til læring og diskusjon i kommentarfeltet. I så måte treffer Figure 1 blink. Noen av bildene er imidlertid av en karakter hvor læringsverdien er liten, men “kikker”-verdien større. Et eksempel jeg kom over er et bilde av en hånd som har kommet ned i en kjøttkvern. Jeg kan ikke se at det bildet har spesielt stor læringsverdi. Bildet skaper heller ikke den helt store diskusjonen om mulig terapi etc. Kommentarene til bildet vitner da også mere om at “dette var kult”. iOS appen gir mulighet til å melde fra om upassende bilder, men jeg vil tror at det ettersom tjenesten vokser vil være vanskelig å sile ut upassende bilder. En måte å styrke kontrollen på er å begrense tilgangen til hvem som kan laste opp bildene. Figure 1 krever at man angir yrke/ faggruppe, og man kan som lege også få bekreftet at man faktisk er nettopp det: lege. Dette gjelder imidlertid kun leger registrert i USA og jeg kan vanskelig se for meg at det lar seg gjennomføre globalt hvis tjenesten slippes for andre land også. Slik tjenesten er bygget opp nå åpner den dessverre for at personer med andre hensikter enn medisinsk læring og erfaringsutveksling kan missbruke tjenesten – man håper bare  ikke bildedelingen får et preg av rotten.com over seg.

Brukergrensesnittet er gjenkjennelig - et eget menyvalg tar brukeren til samtykkeskjema.

Brukergrensesnittet er gjenkjennelig – et eget menyvalg tar brukeren til samtykkeskjema.

Appen kan kun lastes ned med amerikansk iTunes konto og jeg vil tippe dette har mye med juridiske forhold å gjøre, dvs hva som ansees som godt nok samtykke fra pasient. Jeg har vanskelig for å tro at denne bildedelingstjenesten er på “grønn side” av norsk regelverk når det gjelder samtykke fra pasient, eller etiske normer i Norge for deling av medisinske bilder. Dagens Medisin kom nylig med en svært kortfattet nyhetsmelding relatert til filming under akuttoppdrag som vel må ansees som en sterk påminnelse om at problemet absolutt eksisterer. Pasientens rettigheter er sterke i Norge. Disse rettighetene omfatter bla.a. pasientens rett til selv å bestemme over materiale som på noen som helst måte er relatert til pasienten. Kort sagt kan man ikke uten videre hverken ta bilder av en pasient eller noe som “tilhører” en pasient, langt mindre bruke slike bilder etter eget vel befinnende – hvor edle motivene enn måtte være. Hvis man tar bilder av en pasient eller deler av en pasient er det å regne som journalmateriale og skal arkiveres med pasientens journal. Bruk av slike bilder til noe som helst annet krever pasientens samtykke. Er pasienten ikke samtykkekompetent kan man få samtykke fra pårørende, men pasienten kan hvis samtykkekompetanse gjenvinnes, trekke tilbake samtykke.
Som man skjønner er dette tung juss og det kan fort vise seg å være et finmasket minefelt for den som kaster seg utpå uten å tenke seg godt om. Hvis man synes det høres unødvendig tungvint ut kan man i god helse-etisk tradisjon snu på flisa og stille seg selv spørsmålet: “Hadde jeg syntes det var OK at noen delte bilder av min kropp med resten av verden uten at jeg hadde kontroll på delingen?”.

Konklusjon
Figure 1 er en lovende tjeneste for deling av medisinske bilder for å fremme læring blant helsepersonell. Tjenesten tar pasientrettighetene på alvor og har lagt til rette for å bevare anonymitet. Det er imidlertid flere betenkeligheter med tjenesten slik den er i dag, bla.a. relatert til hvem som kan legge ut bilder og motivet til enkelte av brukerne for deling av bildene. Dette er spesielt viktig da denne kategori bilder er spesielt sensitive. Figure 1 vil neppe kunne tas i bruk av norsk helsepersonell innenfor dagens lov- og etikkrammer.