Smarttelefoner som altmulig-verktøy – hva er status?

Smarttelefoner er kraftige dataverktøy som kan gjøre hverdagen til helsepersonell enklere og mer effektivt. Den kan kobles til diagnostisk utstyr og data kan i prinsippet leveres – og mottas – sømløst hvor enn man er. Fremtiden er her, men er den egentlig det? Hvor langt har vi kommet i å utnytte smarttelefonen til pasientens beste?

Mange spår at smarttelefoner snart vil være kanskje det viktigste verktøyet for helsepersonell i fremtiden, alt av diagnostiske verktøy skal kunne kobles til smarttelefonen og alt av databaser, pasientsystemer og referanseverk skal være tilgjengelige ”in the palm of your hand”.
Men når kommer egentlig denne vidunderlige fremtiden?

Allerede i dag finnes det blodtrykksmålere, pulsoksimeter, ultralydsprober og blodsukkermålere – for å nevne noen – som kan kobles fysisk til smarttelefoner og samhandle med tilhørende apper. Mulighetene er her uante, men utbredelsen er foreløpig moderat. Noe av utfordringen ligger åpenbart i sertifisering for medisinsk bruk. FDA i USA har vært i forkant av europeiske myndigheter her. Regelverket er nok noe strengere i Europa. Jeg tror imidlertid at det bare er tidsspørsmål før denne ballen begynner å rulle for fult. Spesielt ultralyd er spennende, fordi det er et diagnostisk verktøy som nå begynner å bli tilgjengelig til en lav pris og i et håndterbart format. MobiUS fra Mobisante er et eksempel på hva fremtiden har i vente. Når denne type utstyr blir tilgjengelig på Android eller iPhone plattformen blir dette noe ”alle” vil ha.
Ta også en titt på www.phoneoximeter.org for å se hva en forskningsgruppe i USA sysler med for å få enkelt, men nyttig diagnostisk utstyr ut til massene. Kanskje ikke viktig her i vesten, men tenk hva slikt enkelt og billig utstyr kan gjøre i den 3. verden.

Tilgang til pasientsystemer ”on-the-go” er en våt drøm for mange av oss som jobber utenfor sykehuset. Ikke bare skulle vi gjerne hatt tilgang på pasientens journal, men vi skulle også gjerne kunne overføre data real-time til sykehuset slik at mottagende lege er oppdatert om pasienten når vi ankommer sykehuset. I motsetning til diagnostisk utstyr er dette fortsatt fremtidsmusikk. Noen løsninger finnes på markedet og i enkelte systemer har man laget egne løsninger som i en viss grad dekker behovet. Så lenge pasientjournaler er låst til lokale sykehus og ikke finnes i en nasjonal database vil mobil tilgang til pasientsystemer imidlertid ikke gi full uttelling. Å kunne levere pasientdata via smarttelefonen må sees i sammenheng med forrige avsnitt. Skal man først bruke smarttelefonen som diagnostisk verktøy er det potensløst å ikke samtidig ha mulighet til å laste undersøkelses funn/ data til en sentral journalserver via smarttelefonen.
Som man kanskje kan lese mellom linjene her er det ikke teknologien som er hinderet, men systemer og datasikkerhet. Med nokså konservative datatilsynsmyndigheter og erkekonservative IT avdelinger i sykehusene er det nok lenge til vi ser denne drømmen gå i oppfyllelse. Jeg har stor forståelse for bekymringer rundt data sikkerhet, men er det også noen som tenker på hva dette kan bety for pasienten i mer effektiv behandling når alle som til en hver tid behandler pasienten kan få tilgang på pasientens journal og oppdatere den?
Det eneste området hvor det har løsnet noe er i innsamling av data i forbindelse med forskning. Stadig flere bruker web baserte databaser i datainnsamling, disse er tilgjengelige på alle smarttelefoner med nett tilgang. Hvis disse også etter hvert kobles til diagnostisk utstyr blir datainnsamling etter hvert en drøm. Dette er en revolusjon som i stor grad kan sammenlignes med overgangen fra papirtidsskrifter til tidsskrifter på web og i pdf format.

Referanseverk og kunnskap er, som jeg tidligere har skrevet, allerede langt på vei lett tilgjengelig på smarttelefoner. Jeg kan bare gjenta hva jeg har skrevet tidligere: fremtiden er papirløs og fremtiden er allerede her.

Så status er: vi er på vei og smarttelefoner vil få stadig større betydning og plass. Spørsmålet er bare om helsevesenet klarer å henge med i utviklingen.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2012 Vol. 5 Nr 2)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *