Hvordan være smart og varsom?

Smarttelefoner er nyttige verktøy for helsearbeidere, men er ikke uproblematiske å bruke i omgangen med pasienter. Som kraftige dataverktøy med netttilkobling og multimediamuligheter kan de potensielt bryte med etablerte normer for etikk og pasientrettigheter.

I Norge pågår en stille debatt om spesielt legers bruk av smartmobiler på jobb. Leder i rådet for Legeetikk, Trond Markestad, redegjorde i Tidsskriftet nylig under overskriften «Mobilen skal slås av» for rådets tilrådning for bruk av smarttelefoner på sykehus og legekontorer (1). Kort oppsummert mener Rådet for Legeetikk at smartmobiler utgjør en hygienisk risiko og tangerer flere etiske og juridiske problemstillinger. På Tidskriftets blogg har jeg kommentert samme problemstilling, men har valgt å ha et noe mer nyansert og kanskje pragmatisk forhold til bruken av smartmobiler.

Det synes nokså udiskutabelt at smartmobiler er nyttige verktøy for helsepersonell og har stort potensiale for ikke bare økt effektivitet, men også bedre pasientsikkerhet, noe jeg kommenterte i forrige nummer av UPDATE. Samtidig utgjør de en stor potensiell risiko for brudd på etiske normer og pasientrettigheter. For 15 år siden hadde de fleste pasienter reagert hvis legen kom inn på visitten bærende på et videokamera, et kamera og en lydopptaker. I dag gjør de aller fleste det, men ingen reagerer på det. Hvem kan kontrollere at legen ikke tar bilder av pasienter, dokumenterer tegn og symptomer eller tar lydopptak under journalopptak? Alt dette kan man fint gjøre i det skjulte i dag. Man skulle kanskje tro at de fleste helsearbeidere har nok sunn fornuft til å innse at dette ikke er god etikk, men det har i flere fora vært diskutert hvorfor ikke studenter skal kunne få ta bilder av pasienters lidelse slik at de bedre kan forstå og lære.

På bakgrunn av disse problemstillingene foreslår Markestad og Rådet for Legeetikk at man skal «oppbevare den på egnet sted og begrense bruken til pauser» eller i det minste la den være avslått under pasientkontakt. Denne holdningen er forståelig fordi den utgjør minste motstands vei, forbud og begrensinger er alltid enklest. Jeg tror imidlertid det er vanskelig å innføre forbud mot bruk av smartmobiler i arbeidstida, og det er ofte vanskelig å vite når det er greit å ha den på og når ikke, kanskje spesielt for oss som jobber utenfor sykehuset hvor mobilen er en del av kommunikasjonsverktøyet vårt. Jeg vil heller oppfordre alle helsearbeidere til å ikke glemme forpliktelsene vi har til å ivareta pasientens rettigheter og bevare god etikk. Smartmobilens muligheter forandrer ikke på dette. I blogginnlegget i Tidsskriftet foreslo jeg sju huskeregler eller retningslinjer for bruk av smartmobil på jobb, og jeg tillater meg å gjengi dem her.

  1. Sett smarttelefonen på ”stille modus”.
  2. La smarttelefonen ligge i lommen eller på skrivebordet når du ikke bruker den.
  3. Ta ikke bilder eller video av hele eller deler av pasienter hvis det ikke inngår i etablerte og godkjente diagnose- eller telemedisinske systemer.
  4. Spill og sosiale medier er fritidssysler, og skal ikke gå på bekostning av pasientarbeid og effektivitet.
  5. Utøv god håndhygiene, vask hendene mellom omgang med pasient og smarttelefon.
  6. Hvis du må bruke smarttelefon som hjelpemiddel i pasientbehandlingen , forklar pasienten hva du gjør, og hvorfor du bruker smarttelefonen.
  7. Hvis du ikke må bruke smarttelefonen i arbeidet ditt, er det lov å slå den av og legge den bort.

I tillegg gjelder alle råd om god og fornuftig mobilbruk, herunder også sikkerhet. Glem ikke å beskytte innholdet på mobilen din med for eksempel tilgangskode.

Glem heller ikke at smartmobiler er potensielle smittebomber. God håndhygiene er alltid viktig, men med tanke på at mange også tar med seg smartmobilen på steder hvor man normalt er alene med en rull dopapir er det spesielt viktig. Studier har vist at smartmobiler har mange bakterier, også patogene (2, 3, 4).

Referanser

  1. Markestad, T.J., Mobiltelefoner skal slås av. Tidsskr Nor Laegeforen, 2012. 132(8): p. 990.
  2. Jeske, H.C., et al., Bacterial contamination of anaesthetists’ hands by personal mobile phone and fixed phone use in the operating theatre. Anaesthesia, 2007. 62(9): p. 904-6.
  3. Brady, R.R., et al., Review of mobile communication devices as potential reservoirs of nosocomial pathogens. J Hosp Infect, 2009. 71(4): p. 295-300.
  4. Brady, R.R., et al., Bacterial contamination of mobile communication devices in the operative environment. J Hosp Infect, 2007. 66(4): p. 397-8.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2012 Vol. 5 Nr 3)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *