Sosiale medier og helsepersonell. Taushetsplikt og pasientrettigheter i fare?

Sosiale medier har eksplodert i popularitet de siste årene. Den økende bruken av smarttelefoner har i stor grad bidratt til dette. Alle er på Facebook, Twitter, LinkedIn eller Instagram. Enkelte arbeidsgivere har sågar gått så langt som å si at manglende engasjement på sosiale medier ansees som avvikende hos en arbeidssøkende fordi det vitner om manglende evne til å tilpasse seg den digitale hverdagen.

Helsepersonell er ikke noe unntak når det gjelder aktivitet på sosiale medier. De fleste har en Facebook konto og stadig flere leger, sykepleiere og ambulansearbeidere er å finne på Twitter. Engasjementet er varierende, men allikevel merkbart. Nylig oppstod det en debatt rundt helsepersonells omgang med sosiale medier da Facebook la ned forbud mot at leger kan ha hvit frakk på seg på profilbildet. En merkelig begrensning mener mange, forståelig mener andre fordi man ønsker å unngå useriøse ”konsultasjoner” via Facebook. Etikkutvalget i Den Norske legeforeningen uttalte seg også nylig om bruken av sosiale medier.
Debatten ble ytterligere skjerpet etter dette og møtt med en rekke blogg innlegg på Tidsskriftets blogg. Flere helsearbeidere har liten forståelse for tendensen til å kneble helsepersonell fra å delta på sosiale medier, men er også tydelige på at man må kjenne sin rolle og holde seg innenfor de etiske normer og regler som gjelder ellers i samfunnet og innenfor helsevesen og pasientomsorg.

Jeg har selv vært aktiv bruker av sosiale medier i flere år og har i flere runder, på godt og vondt, fått erfare hvor grensene går. Min erfaring er, at selv om man holder seg godt innenfor etiske normer og regler er det noen ikke godt definerte grenser for hva som er akseptert å legge ut på sosiale medier, spesielt når man jobber i helsevesenet.
Her er noen tips og råd basert på egen erfaring:

  1. Tenk nøye igjennom om du vil opptre som privatperson eller helsearbeider eller begge deler. Å dele profilen sin i en privat og en profesjonell kan være fordelaktig og gir flere friheter. Opptrer man som begge deler krever det noe mer takt og tone. Et sted hvor det kan være naturlig å opptre kun som privatperson er Facebook, men man skal da vær nøye med å begrense innsyn i profilen til kun venner.
  2. Å legge ut bilder på sosiale medier fra jobb er et vanskelig område å bevege seg inn i. Generelt skal man ALLTID ha samtykke fra andre som er med på bildet til å legge det ut, og pasienter skal ALDRI være med på bilder. For oss som jobber prehospitalt kan det være fristende å legge ut bilder fra ulykker eller spektakulære hendelser, men man skal være ekstremt forsiktig med dette. Riktignok er det ikke ulovlig så lenge bildet ikke viser pasienter eller personer som ikke har gitt samtykke. En ulykke er å anse som en offentlig kjent hendelse, men man kan fort komme i en interessekonflikt fordi man har misbrukt sin stilling til å komme til slike bilder. Slike bilder kan også ha en emosjonell komponent som man ikke umiddelbart er klar over, men kan være belastende for andre. Jeg vil generelt fraråde fra å legge ut slike bilder på sosiale medier.
  3. Pasientcaser på sosiale medier er også et vanskelig område. Noen bruker pasientcaser på sosiale medier med stor suksess, som for eksempel @wazimzaid med sin #mediquiz. Casene må selvfølgelig være så generiske eller lite gjenkjennelige at ikke engang en pasient kan kjenne seg igjen i dem. Det som ikke er greit er å legge ut spørsmål til kolleger på sosiale medier om medisinske problemstillinger man jobber med. Her har noen kolleger trampet kraftig rundt i porselensfabrikken og fått seg en smekk. Men å diskutere medisinske problemstillinger på generelt grunnlag er fortsatt lov og for mange også svært lærerikt og nyttig.
  4. Sosiale medier er ikke et sted å gi direkte medisinske råd eller konsultasjoner. Et pasient-lege forhold er underlagt klare etiske retningslinjer og normer som ikke oppfylles på sosiale medier. Gi gjerne råd på generelt grunnlag, men ikke prøv deg som ”fastlege” på Twitter.
  5. Hvis du ønsker å opptre som profesjonell på for eksempel Twitter bør du klarere dette med din arbeidsgiver. Flere og flere bedrifter og institusjoner ser nytten i å være tilstede på Twitter og det kan være en viktig del av din institusjons profilerings strategi at du opptrer som ansatt på sosiale medier. Da er det imidlertid desto mer viktig at man er enige om hva som er greit å legge ut både av bilder og informasjon.

Sosiale medier er kommet får å bli og vi som helsepersonell kan ikke lukke øynene for dets eksistens. Vår arbeidsgivere kan heller ikke lukke øynene for at deres ansatte ønsker å delta på sosiale medier. Det er derfor viktig at arbeidsgiver har et reflektert forhold til at deres ansatt er på sosiale medier og ikke forbyr det fordi man ikke velger å konfrontere seg med det. Meg bekjent er det svært få helseinstitusjoner i Skandinavia som har en bevisst policy for hvordan deres ansatte skal opptre på sosiale medier og kanskje spesielt Twitter, foruten kanskje totalt forbud. Noen hederlige unntak finnes dog, som Södersjukhuset i Sverige hvor de ansatt får twittre i sykehusets navn. Bedrifter og institusjoner som ikke deltar på sosiale medier vil etter hvert ansees som bakstreverske. Se også Helsedirektoratets veileder for bruk av sosiale medier i helsesektoren.

Her er noen av helsearbeiderne jeg følger på Twitter:
@MariasMetode – engasjert blogger og twitrer
@WasimZahid – lege, forsker og skribent, jobber på OUS.
@PerHelgeM – barnelege og redaktør i Journalen
@ottgrims – allmennlege opptatt av helsepolitikk og teknologi
@maasbrenn – lege og underviser ved UiB
@kfuruskjeg – sykepleier og ambulansearbeider fra Bergen og Sverige
@SturlaP – kirurg i Bergen
@PalGulbrandsen – professor ved Universitetet i Oslo
@DocSKB – anestesi- og akuttlege i Danmark
@HeidiStensmyren – anestesilege og vice ordförande i det svenske Läkerforbunde
@johantorgersen – leder i Yngre legers forening
@jmelau – redningmann i luftambulansetjenesten
@OJNilsen – kirurg og urolog

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2012 Vol. 5 Nr 4)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *