Nettbrett: bibliotek og lærebok.

De nye nettbrettene med sin lave vekt, berøringsfølsomme skjerm, trådløse forbindelse og romslige lagringsplass gir nye muligheter for kunnskapshungrige. I de siste årene har tilgangen på elektroniske bøker (e-bøker) eksplodert, samtidig begynner også bøkene å tilpasse seg den nye teknologien. Det er snart på tide å tømme bokhyllene!

Selskapet Amazon lanserte i 2007 sitt lesebrett Kindle. Med Kindle åpnet Amazon markedet for e-bøker. Plutselig var det mulig å ta med seg et lite biblioteket i ryggsekken. I dag har Kindle trådløs og mobil nett tilkobling for trådløs nedlasting av e-bøker. Bøker og tidsskrifter kan nå kjøpes på hytta eller fra sofaen hjemme.

Kindle og Amazon har lenge vært ledende på markedet og har et stort utvalg av både skjønnlitteratur og fagbøker. Det finnes egne apper for iPad, iPhone, Android, PC og Mac som gir tilgang til Amazons rike utvalg av e-bøker. Andre elektroniske bokhandlere som Apples iBook eller Sonys Reader Store har de siste årene tatt opp kampen mot Amazons dominans på e-bok markedet. Felles for dem alle er imidlertid at det “bare” er elektroniske versjoner av papirutgaven. Svært få har vært i stand til å utnytte potensialet for interaktivitet og multimedia bruk som ligger i bøker på nettbrett eller datamaskiner. Det finnes unntak.

Noen forleggere tilbyr enkelte bøker som egen apper, spesialtilpasset nettbrett plattformen med ofte rikholdig interaktivitet. Andre har laget en egen plattform for bøker som i storgrad utnytter mulighetene som nettbrettene tilbyr. Inkling er et godt eksempel på en e-bok forhandler som tilbyr fagbøker spesielt designet for nettbrett. Utvalget er lite, men økende og det er flere medisinske fagbøker tilgjengelig. Konseptet til Inkling er spennende og svært lovende for hva fremtiden bringer. Dette har tydeligvis Apple skjønt. Den 19. Januar i 2012 lanserte de versjon 2 av sin e-bok satsing. Med iBook 2 har ikke bare Apple begynt å selge e-bøker som konkurrerer direkte med Inklings interaktive e-bøker, de har også lansert gratisprogrammet iBooks Author som gir hvem som helst mulighet til å lage e-bøker med interaktivt innhold og distribuere dem via iBook store.

Flere universiteter har allerede erstattet papirbaserte læremidler med for eksempel iPad. Med Apples nye iBook Author og strømlinjeformede distribusjons nettverk vil denne trenden fortsette. Utvalget av faglitteratur i e-bok format kan dermed også forventes og øke kraftig fremover. Det burde derfor snart ikke være noen grunn til å stable hyllene fulle med bøker, ta dem heller med hvor enn du er. Hvis du da ikke er av den sentimentale typen.

Fremtiden er papirløs!

(Dette innlegget ble først publisert i Skandinavisk UPDATE Magazine 2012 Vol. 5 Nr 1)

iPhone, Android eller … ?

Smarttelefoner har kommet for å bli. Apples iPhone var en stund enerådende på markedet. Nå har alle de andre store mobilprodusentene også kommet med sine versjoner over samme tema. Spørsmålet nå er derfor ikke om man skal skaffe seg smarttelefon, men hvilken smarttelefon man skal velge.

De fleste vil kanskje si at det er telefonens utforming og funksjoner som bestemmer valget. Jeg vil påstå at man først bør bestemme hvilken programvare plattform man ønsker å tilhøre. Grunnen er at operativsystemet bestemmer hvilke apper man kan bruke. Har man først ”kjøpt seg inn i” et operativsystem og har mange apper fra for eksempel Android Market, kan man ikke ta disse med seg over til Apples App Store. Avhengig av valgt operativsystem har man varierende muligheter til å velge telefon. Apples iOS finnes kun på iPhone. Android er derimot tilgjengelig på telefoner fra for eksempel Samsung, HTC og Sony Ericsson. Men hvilken programvare plattform og hvilken telefon er best egnet helsearbeider som vil utnytte smarttelefonens potensiale fult ut på jobb også?

Apples iOS er låst til mobiltelefoner fra samme produsent. Dette gir optimal tilpasning av programvare og telefon. Man snakker her om et økosystem; Apples økosystem. Sammenholdt med Apples streng kontroll av apper som utvikles til iOS betyr dette større sikkerhet for brukerne. Android plattformen er derimot mer liberal og gir app utviklere stort spillerom, noe som i enkelte tilfeller har gitt negativt utslag med spredning av spionprogrammer via Android Market. Hardware plattformen er også mer åpen med mange produsenter som lager Android baserte smarttelefoner. Det er verdt å merke seg at det kun finnes anti virus programmer for Android og ikke iOS.  Det norske parlamentet – Stortinget –valgte også nylig iOS baserte iPad av sikkerhetshensyn da de skulle velge nettbrett for de folkevalgte.

Utvalget av medisinske apps i App Store og Android Market er etter hvert nokså likt i størrelse, men kvaliteten på de medisinske appene fortsatt størst i App Store for iOS som har trukket til seg flest seriøse aktører. Det finnes mye søppel i begge leire, men den andelen er ennå størst i Android Market. Et annet viktig moment er at Apple har gjort et stort nummer av at iOS og de smarttelefonene og nettbrettene som bruker iOS er tilpasset medisinsk bruk. Det finnes allerede medisinsk perifer utstyr som kan kobles til iPhone eller iPad, for eksempel blodsukker- og blodtrykksmålere. Apple har i større grad enn Android lagt til rette for at utviklerne kan koble slikt utstyr til deres produkter. Tiden vil vise om Android kan – eller vil – konkurrerer med Apple her.

Jeg har erfaring med både Android og Apple og finner stadig både gode og dårlige sider ved begge plattformene. Jeg er imdilertid ennå overbevist om at Apple bør være førstevalget for helsearbeidere som vil ha en smarttelefon som kan brukes i jobb sammenheng. Utvalget av kvalitetsprogrammer er større, sikkerheten er større og utviklingspotensialet for fremtiden er større. Android som programplattform er ennå på etterskudd her, men ting kan forandre seg.

En outsider i dag er Microsofts nye program plattform for smartmobiler, Windows Mobile 8. Tiden vil vise om dette kan bli en seriøs konkurrent til Apples iOS innenfor helsesegmentet. Det er verdt å nevne at det første ultralydsapparatet for smarttelefon er basert på Windows mobile 6.5, en utdatert forgjenger til Windows Mobile 8. Kanskje kan Microsoft, som også lover like stor kvalitet på apper og sikkerhet som Apple, bli en seriøs konkurrent innen segmentet smarttelefoner for helsearbeidere.

(Dette innlegget ble først publisert i Skandinavisk UPDATE Magazine 2011 Vol. 4 Nr 4 s. 34-5)

Smarttelefoner og nettbrett i medisin

Håndholdte dataenheter, eller Personal Digital Assistants (PDA) har vært populær blant helsepersonell helt siden Palm™ dominerte markedet på 90-tallet med sine Palmpilots og Treo  smarttelefoner. Allerede den gang fantes en det rekke PDA-programmer rettet mot fagfeltet medisin. I dag er det iPhone og iPad som setter standarden i markedet, vi snakker nå om smarttelefoner og nettbrett. Apps er det nye moteordet for småprogrammer til PDAene..

Suksess blant helsepersonell

Suksessen til PDAer blant helsepersonell synes å ha sammenheng med faktorene bærbarhet, brukergrensesnitt, informasjonstilgang og informasjonstilpasning.

PDAene på 90-tallet ble populære fordi de var små og inneholdt en liten datamaskin. Dagens smarttelefoner glir fortsatt greit ned i lomma, men datakraften er blitt betydelig større. En iPhone har både regnekraft og lagringskapasitet som langt overgår en gjennomsnittlig datamaskin for ti år siden. Nettbrett er større enn smarttelefoner, men fortsatt mye mindre en de fleste små bærbare datamaskiner. At enhetene er så små og transportable gjør terskelen for å bruke dem mindre.

PDAer med store berøringsaktive skjermer gjør det også lettere å interagere med programmene, eller appene. For de fleste føles det derfor naturlig og intuitivt å bruke hendene i omgang med datamaskiner, det er lett å peke, dra, vri osv. Det eneste som ”mangler” er taktil feedback, dvs. at man føler effekten av det man gjør på skjermen, men det kommer også i nær fremtid. Denne måten å interagere med et dataprodukt er så intuitiv at selv små barn raskt finner seg til rette med f.eks en iPad.

Forenklet informasjonstilgang er godt illustrert i tilgangen på vitenskapelige artikler. Mens man før gjorde PubMed-søk på biblioteket, gjerne med en stabel med CD’er hvor de siste årenes publikasjoner var indeksert, er PubMed nå tilgjengelig på smarttelefonen, og artiklene kan lastes ned som en pdf-fil. En rekke såkalte portaler for medisinsk informasjon ivaretar også mye av den informasjonstilgangen et bibliotek før gav oss. Skyscape og UpTpDate er eksempler fra utlandet, mens Univadis er en portal som finnes i skandinavisk språkdrakt. Med økende båndbredde på dataoverføring via mobilnettet øker også mulighetene for informasjonstilgang og –utveksling

Flere har kommentert at den kanskje viktigste årsaken til at nettbrett som iPad ser ut til å vinne kampen med små bærbare datamaskiner, er muligheten til å tilpasse den til egne behov. Dette er også overførbart til smarttelefoner. Noen av de nevnte portalene for tilgang på medisinsk kunnskap har laget egne apper, som for eksempel Skyscape. Avhengig av spesialitet og faglig interesseområde kan man legge til innhold i disse portalene på sin smarttelefon eller nettbrett. Utover det kan man selvfølgelig legge til flere Apper med relevant innhold for sitt fagområde slik at man sitter igjen med en dataenhet som er skreddersydd for sitt individuelle behov. Her ligger det store muligheter for helseinstitusjonene også i å for eksempel tilby spesielt tilpassede smarttelefoner for den enkelte helseinstitusjonen og den enkelte helsearbeideren. En institusjon kan lage egne apper for sine ansatte med tilpasset innhold avhengig av arbeidsfelt. Her er det store muligheter som majoriteten av IT-avdelinger innen helsevesenet ikke har begynt å tenke på ennå.

Utfordringer

Den enorme økningen i medisinsk apper skaper en del utfordringer som det i dag er overlatt til brukeren å håndtere. Det finnes tusenvis av apper på App Store for iPhone. Det er dermed ikke bare en utfordring å finne frem i jungelen av apps, men også å avgjøre i hvilken grad man kan stole på programmene og innholdet de leverer.

Medisinsk utstyr er underlagt strenge kontrollrutiner. Man kan derfor i stor grad stole på at utstyret kan brukes slik det markedsføres. Kunnskap er derimot kvalitetsmessig oftest relatert til kilden den kommer fra. På samme måte er dataprogrammer rettet mot helsevesenet ikke underlagt spesielle kontroll- eller sertifiserings rutiner. Mange mener dette er uproblematisk fordi det – som for medisinsk litteratur – er opp til brukeren/ leseren å vurdere i hvilken grad man kan stole på innholdet. Det kreves selvfølgelig en viss bakgrunnskunnskap for å kunne gjøre en slik kritisk vurdering, men som helsepersonell skal man i alle fall være kompetent til dette innenfor eget fagfelt.

I USA har Food and Drug Administration (FDA) tatt på seg oppgaven å sertifisere enkelte apps. Dette er riktignok apps som samhandler med annet teknisk utstyr, som for eksempel MIMviewer, et visningsprogram for digitale røntgenbilder som kan kobles til sykehusets røntgensystem. FDA ser i disse dager på en godkjennings- eller sertifiseringsordning for medisinske apps generelt. Dette er kanskje ikke så mye myntet mot det profesjonelle markedet, men mer mot lekfolk. Alle apps som selges gjennom AppStore eller Google Play er tilgjengelig for alle. Lekfolk vil ikke i like stor grad som profesjonelle kunne vurdere innholdet i medisinsk app, derfor vil det være behov for en eller annen form for objektiv kvalitetssikring.

En liten uoffisiell runde med enkelte norske helseinstitusjoner og Den Norske Legeforening bekrefter at det ikke er planer om sertifisering av apps i Norge. Tilbakemeldingene er at ansvaret overlates til den enkelte helsearbeider, og at kildevurderingen er det viktigste. For helsearbeidere vil det bety at vi, som for medisinsk litteratur, er avhengige av egen kjennskap til kilden eller anbefaling fra kilder vi stoler på.

En personlig anbefaling til helsepersonell som bruker smarttelefoner eller nettbrett i jobben er å utøve normal kildekritikk. Er appen produsert av en anerkjent produsent eller er laget på oppdrag fra en anerkjent kilde er det like sikkert å bruke den som en hvilken som helst anerkjent lærebok. Man skal imidlertid huske at også bøker kan inneholde skrivefeil. Utover det bør man sjekke andre kilder, som for eksempel anerkjente nettsteder som omtaler og tester apps rettet mot helsepersonell. Et eksempel her er iMedicalApps.com. I overskuelig fremtid vil også medisinske tidsskrifter inneholde anmeldelser av medisinske apps på linje med anmeldelser av medisinske bøker. SUM kan kanskje sette en trend her!

(Dette innlegget ble først publisert i Scandinavian UPDATE Magazine 2011 Vol.4 Nr 3 s. 38-9)