Din digitale notatblokk

Jeg har tidligere proklamert at fremtiden er papirløs, det er snart ingen grunn til å kjøpe fysiske bøker eller få tidsskrifter i posten, alt er snart tilgjengelig digitalt. Det krever imidlertid noen endringer i vaner og det å gi slipp på papirutskriften av vitenskapelige artikler er for mange vanskelig. Den største barrieren til det papirløse samfunnet er allikevel tilsynelatende muligheten til å skrive for hånd eller ta notater. I vårt fagområde handler det om alt fra å ta noen kjappe notater på skadested/ hos pasienten, ta notater under et foredrag eller kunne tegne og fortelle for en pasient i forbindelse med en pasientsamtale. For den som vil gå heldigitalt finnes det heldigvis gode alternativer.

Alle smarttelefoner har mulighet for å skrive inn tekst, men for de kjappe notatene er det ofte tungvint med små skjermtastaturer. Smarttelefoner og nettbrett med berøringsskjerm gir derimot mulighet for håndskrevne notater. Berøringsskjermene er med årene blitt så nøyaktige at resultatet blir ganske bra. Man kan velge å bruke fingeren som penn, men det finnes også egne ”penner” tilpasset berøringsskjermer. Kvaliteten på disse er variabel. Selv har jeg god erfaring med Bamboo Stylus Solo fra Wacom som også i flere tester gir best resultat og følelsen av å skrive og tegne med en vanlig penn.

Før var det vanligere at smarttelefoner eller PDAer ble levert med egen ”stylus” eller penn, men det var mest fordi skjermteknologien var annerledes enn i dag. Nå er det kun Samsung og noen få nettbrettprodusenter som har produkter med egen penn. Galaxy Note serien til Samsung er den mest prominente hvor pennen har en sentral rolle. Hele brukeropplevelsen er sentrert rundt pennen og mulighetene den gir til notater og tegning. En slik integrert løsning gir åpenbart større presisjon på pennen og en brukeropplevelse som er svært lik penn og papir fordi skjermen er tilpasset pennen. Til sammenligning oppnår en iPad ikke samme presisjon med for eksempel Bambus Stylus, fordi skjermen er tilpasset fingerbruk. Salige Steve Jobs uttalte også da iPhone ble lansert at ”If you see a stylus (…), they blew it”. Samsung har nok langt på vei gjort det utsagnet til skamme.

Eksempel på hvordan notatprogram på smarttelefon kan brukes til å tegne og fortelle for en pasient

Eksempel på hvordan notatprogram på smarttelefon kan brukes til å tegne og fortelle for en pasient

Gode notater krever også god programvare. De fleste smarttelefonene leveres ikke med egen programvare for håndskrevne notater, med unntak av Samsung Galaxy Note serien. Utvalget av gode notatprogrammer er klart størst for iOS, men det finnes også mye bra for Android og etter hvert også Windows Mobile. Adobe Ideas og Skitch er gode alternativer for iPhone. På iPad er kanskje utvalget og kvaliteten størst, størrelsen på iPad egner seg også bedre enn iPhone til mer omfattende notater. Penultimate er kanskje den appen som har lyktes best på iPad, men både Adobe Ideas og Skitch er også å finne på iPad. Moleskine, produsenten av de legendariske notatbøkene, har også laget egne apper for iOS og Android som forsøker å gi en digital versjon av Moleskine-opplevelsen. Felles for alle appene som er nevnt her er at de kan kombinere håndskrift med bilder og/eller figurer, noe som gir mulighet for enkle og kjappe notater men også omfattende notater fra for eksempel en forelesning. Ønsker man å bruke notatene i en pasientsamtale for å forklare et sykdomsbilde eller en prosedyre, er dette også nyttig (se bilde). Å kunne kombinere anatomiske bilder med egne tegninger er da svært nyttig. Det finnes egne apper for dette, for eksempel drawMD, men de er gjerne begrenset til et spesialfelt. De fleste appene gir også mulighet for å synkronisere notatene med skytjenester som Dropbox eller Evernote, dermed har man tilgang på notatene på både på PC og smarttelefon eller nettbrett.

Og for de som ennå ikke klarer å gi slipp på papiret er det fortsatt mulig å skrive ut notatene på papir.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2013 Vol. 6 Nr 2)

Din smarttelefon en simulator?

Simulering er en stadig mer populær metode i kunnskaps og ferdighetsformidling og trening. Den teknologiske utviklingen har de siste 10 årene gitt oss avanserte pasientsimulatorer og stadig mer realisme i simuleringene. Smarttelefoner og nettbrett har de siste årene gjort mye teknologi mer tilgjengelig for brukerne, så er også tilfelle med verktøy for simulering.

I UPDATE Nr.4 2012 anmeldte jeg en app som heter Simmonitor. Denne appen er et glimrende eksempel på avansert teknologi i en enkle innpakning som gir brukerne et verktøy de for noen år siden ikke hadde. Simmonitor er riktignok bare en app som lar deg styre en monitor med vitalparameter, men sammen med en enkel pasientsimulator eller markør kan man lage mye god simuleringsbasert trening ut av det. Det finnes også andre alternativer i samme gate. ”ALSi – Facilitator” er et annet gratis alternativ hvor man med to eller flere iPader har en kontroll enhet og en eller flere skjermenheter. Jeg har ikke selv testet appen, men konseptet virker lovende. Produsenten iSimulate har også flere tilsvarende løsninger på markedet og selger også en omfattende pakke med hardware og software for simulering på iPad. Prisen er imidlertid ganske stiv og gratisalternativene fungerer nok like bra for de fleste.

Et annet segment av simulering som nå dukker opp på smarttelefoner er ferdighetstrening. Jeg har UPDATE Nr. 1 2013 anmeldt en app som lar deg øve fiberoptisk intubering, iLarynx. Man kan selvfølgelig lure på om en iPhone gir deg en realistisk nok opplevelse til at det gir noe. Det kommer nok an på hvor man legger lista og hva som er målet. Hvis man ønsker å øve på sekvenser i en ferdighet eller å gjenkjenne anatomiske strukturer kan apper som iLarynx være svært effektive og nyttige, og med stadig bedre grafikk vil slike apper bli bedre og mer realistiske i fremtiden. Et begrep innen pedagogikk er ”just in time” opplæring eller trening. Dette er en form for opplæring eller trening hvor man øver inn en ferdighet like før man skal gjennomføre den i virkeligheten, for eksempel på en pasient. Innen helsefaglig simulering har mann tatt i bruk dette konseptet som ”just in time” simulering. Noen studier har vist at denne typen simulering kan øke suksessraten og redusere komplikasjonsrater, for eksempel i kirurgiske fag. Man kan se for seg at ”just in time” simulering med smarttelefoner eller nettbrett kan være en effektiv og lett tilgjengelig måte å øke kvaliteten på.

Mikro simulering var en periode et hett begrep innen medisinsk simulering, det handlet her om dataprogrammer med caser hvor man måtte foreta valg basert på informasjon man fikk underveis. På en måte er dette ikke så ulikt dataspill og programmene gir brukeren an blanding av kunnskaps- og beslutningstrening som også kan være underholdene. Med en smarttelefon eller et nettbrett har man tilgang til slike simuleringsprogrammer i lomma. ”Prognosis: Your diagnosis” er et eksempel på en slik mikro simulator hvor man får presentert en sykehistorie og må gjøre valg, ordinere behandling osv. for å komme i mål.

Jeg har tidligere diskutert potensialet i smarttelefoner og nettbrett som bibliotek og lærebok. Med potensialet som simulator øker verdien av smarttelefonen eller nettbrettet som verktøy for å øke kunnskap og ferdigheter hos helsepersonell og kanskje kvalitet på behandlingen vi gir pasientene våre.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2013 Vol. 6 Nr 1)

Smarttelefoner som altmulig-verktøy – hva er status?

Smarttelefoner er kraftige dataverktøy som kan gjøre hverdagen til helsepersonell enklere og mer effektivt. Den kan kobles til diagnostisk utstyr og data kan i prinsippet leveres – og mottas – sømløst hvor enn man er. Fremtiden er her, men er den egentlig det? Hvor langt har vi kommet i å utnytte smarttelefonen til pasientens beste?

Mange spår at smarttelefoner snart vil være kanskje det viktigste verktøyet for helsepersonell i fremtiden, alt av diagnostiske verktøy skal kunne kobles til smarttelefonen og alt av databaser, pasientsystemer og referanseverk skal være tilgjengelige ”in the palm of your hand”.
Men når kommer egentlig denne vidunderlige fremtiden?

Allerede i dag finnes det blodtrykksmålere, pulsoksimeter, ultralydsprober og blodsukkermålere – for å nevne noen – som kan kobles fysisk til smarttelefoner og samhandle med tilhørende apper. Mulighetene er her uante, men utbredelsen er foreløpig moderat. Noe av utfordringen ligger åpenbart i sertifisering for medisinsk bruk. FDA i USA har vært i forkant av europeiske myndigheter her. Regelverket er nok noe strengere i Europa. Jeg tror imidlertid at det bare er tidsspørsmål før denne ballen begynner å rulle for fult. Spesielt ultralyd er spennende, fordi det er et diagnostisk verktøy som nå begynner å bli tilgjengelig til en lav pris og i et håndterbart format. MobiUS fra Mobisante er et eksempel på hva fremtiden har i vente. Når denne type utstyr blir tilgjengelig på Android eller iPhone plattformen blir dette noe ”alle” vil ha.
Ta også en titt på www.phoneoximeter.org for å se hva en forskningsgruppe i USA sysler med for å få enkelt, men nyttig diagnostisk utstyr ut til massene. Kanskje ikke viktig her i vesten, men tenk hva slikt enkelt og billig utstyr kan gjøre i den 3. verden.

Tilgang til pasientsystemer ”on-the-go” er en våt drøm for mange av oss som jobber utenfor sykehuset. Ikke bare skulle vi gjerne hatt tilgang på pasientens journal, men vi skulle også gjerne kunne overføre data real-time til sykehuset slik at mottagende lege er oppdatert om pasienten når vi ankommer sykehuset. I motsetning til diagnostisk utstyr er dette fortsatt fremtidsmusikk. Noen løsninger finnes på markedet og i enkelte systemer har man laget egne løsninger som i en viss grad dekker behovet. Så lenge pasientjournaler er låst til lokale sykehus og ikke finnes i en nasjonal database vil mobil tilgang til pasientsystemer imidlertid ikke gi full uttelling. Å kunne levere pasientdata via smarttelefonen må sees i sammenheng med forrige avsnitt. Skal man først bruke smarttelefonen som diagnostisk verktøy er det potensløst å ikke samtidig ha mulighet til å laste undersøkelses funn/ data til en sentral journalserver via smarttelefonen.
Som man kanskje kan lese mellom linjene her er det ikke teknologien som er hinderet, men systemer og datasikkerhet. Med nokså konservative datatilsynsmyndigheter og erkekonservative IT avdelinger i sykehusene er det nok lenge til vi ser denne drømmen gå i oppfyllelse. Jeg har stor forståelse for bekymringer rundt data sikkerhet, men er det også noen som tenker på hva dette kan bety for pasienten i mer effektiv behandling når alle som til en hver tid behandler pasienten kan få tilgang på pasientens journal og oppdatere den?
Det eneste området hvor det har løsnet noe er i innsamling av data i forbindelse med forskning. Stadig flere bruker web baserte databaser i datainnsamling, disse er tilgjengelige på alle smarttelefoner med nett tilgang. Hvis disse også etter hvert kobles til diagnostisk utstyr blir datainnsamling etter hvert en drøm. Dette er en revolusjon som i stor grad kan sammenlignes med overgangen fra papirtidsskrifter til tidsskrifter på web og i pdf format.

Referanseverk og kunnskap er, som jeg tidligere har skrevet, allerede langt på vei lett tilgjengelig på smarttelefoner. Jeg kan bare gjenta hva jeg har skrevet tidligere: fremtiden er papirløs og fremtiden er allerede her.

Så status er: vi er på vei og smarttelefoner vil få stadig større betydning og plass. Spørsmålet er bare om helsevesenet klarer å henge med i utviklingen.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2012 Vol. 5 Nr 2)

Nettbrett: bibliotek og lærebok.

De nye nettbrettene med sin lave vekt, berøringsfølsomme skjerm, trådløse forbindelse og romslige lagringsplass gir nye muligheter for kunnskapshungrige. I de siste årene har tilgangen på elektroniske bøker (e-bøker) eksplodert, samtidig begynner også bøkene å tilpasse seg den nye teknologien. Det er snart på tide å tømme bokhyllene!

Selskapet Amazon lanserte i 2007 sitt lesebrett Kindle. Med Kindle åpnet Amazon markedet for e-bøker. Plutselig var det mulig å ta med seg et lite biblioteket i ryggsekken. I dag har Kindle trådløs og mobil nett tilkobling for trådløs nedlasting av e-bøker. Bøker og tidsskrifter kan nå kjøpes på hytta eller fra sofaen hjemme.

Kindle og Amazon har lenge vært ledende på markedet og har et stort utvalg av både skjønnlitteratur og fagbøker. Det finnes egne apper for iPad, iPhone, Android, PC og Mac som gir tilgang til Amazons rike utvalg av e-bøker. Andre elektroniske bokhandlere som Apples iBook eller Sonys Reader Store har de siste årene tatt opp kampen mot Amazons dominans på e-bok markedet. Felles for dem alle er imidlertid at det “bare” er elektroniske versjoner av papirutgaven. Svært få har vært i stand til å utnytte potensialet for interaktivitet og multimedia bruk som ligger i bøker på nettbrett eller datamaskiner. Det finnes unntak.

Noen forleggere tilbyr enkelte bøker som egen apper, spesialtilpasset nettbrett plattformen med ofte rikholdig interaktivitet. Andre har laget en egen plattform for bøker som i storgrad utnytter mulighetene som nettbrettene tilbyr. Inkling er et godt eksempel på en e-bok forhandler som tilbyr fagbøker spesielt designet for nettbrett. Utvalget er lite, men økende og det er flere medisinske fagbøker tilgjengelig. Konseptet til Inkling er spennende og svært lovende for hva fremtiden bringer. Dette har tydeligvis Apple skjønt. Den 19. Januar i 2012 lanserte de versjon 2 av sin e-bok satsing. Med iBook 2 har ikke bare Apple begynt å selge e-bøker som konkurrerer direkte med Inklings interaktive e-bøker, de har også lansert gratisprogrammet iBooks Author som gir hvem som helst mulighet til å lage e-bøker med interaktivt innhold og distribuere dem via iBook store.

Flere universiteter har allerede erstattet papirbaserte læremidler med for eksempel iPad. Med Apples nye iBook Author og strømlinjeformede distribusjons nettverk vil denne trenden fortsette. Utvalget av faglitteratur i e-bok format kan dermed også forventes og øke kraftig fremover. Det burde derfor snart ikke være noen grunn til å stable hyllene fulle med bøker, ta dem heller med hvor enn du er. Hvis du da ikke er av den sentimentale typen.

Fremtiden er papirløs!

(Dette innlegget ble først publisert i Skandinavisk UPDATE Magazine 2012 Vol. 5 Nr 1)

iPhone, Android eller … ?

Smarttelefoner har kommet for å bli. Apples iPhone var en stund enerådende på markedet. Nå har alle de andre store mobilprodusentene også kommet med sine versjoner over samme tema. Spørsmålet nå er derfor ikke om man skal skaffe seg smarttelefon, men hvilken smarttelefon man skal velge.

De fleste vil kanskje si at det er telefonens utforming og funksjoner som bestemmer valget. Jeg vil påstå at man først bør bestemme hvilken programvare plattform man ønsker å tilhøre. Grunnen er at operativsystemet bestemmer hvilke apper man kan bruke. Har man først ”kjøpt seg inn i” et operativsystem og har mange apper fra for eksempel Android Market, kan man ikke ta disse med seg over til Apples App Store. Avhengig av valgt operativsystem har man varierende muligheter til å velge telefon. Apples iOS finnes kun på iPhone. Android er derimot tilgjengelig på telefoner fra for eksempel Samsung, HTC og Sony Ericsson. Men hvilken programvare plattform og hvilken telefon er best egnet helsearbeider som vil utnytte smarttelefonens potensiale fult ut på jobb også?

Apples iOS er låst til mobiltelefoner fra samme produsent. Dette gir optimal tilpasning av programvare og telefon. Man snakker her om et økosystem; Apples økosystem. Sammenholdt med Apples streng kontroll av apper som utvikles til iOS betyr dette større sikkerhet for brukerne. Android plattformen er derimot mer liberal og gir app utviklere stort spillerom, noe som i enkelte tilfeller har gitt negativt utslag med spredning av spionprogrammer via Android Market. Hardware plattformen er også mer åpen med mange produsenter som lager Android baserte smarttelefoner. Det er verdt å merke seg at det kun finnes anti virus programmer for Android og ikke iOS.  Det norske parlamentet – Stortinget –valgte også nylig iOS baserte iPad av sikkerhetshensyn da de skulle velge nettbrett for de folkevalgte.

Utvalget av medisinske apps i App Store og Android Market er etter hvert nokså likt i størrelse, men kvaliteten på de medisinske appene fortsatt størst i App Store for iOS som har trukket til seg flest seriøse aktører. Det finnes mye søppel i begge leire, men den andelen er ennå størst i Android Market. Et annet viktig moment er at Apple har gjort et stort nummer av at iOS og de smarttelefonene og nettbrettene som bruker iOS er tilpasset medisinsk bruk. Det finnes allerede medisinsk perifer utstyr som kan kobles til iPhone eller iPad, for eksempel blodsukker- og blodtrykksmålere. Apple har i større grad enn Android lagt til rette for at utviklerne kan koble slikt utstyr til deres produkter. Tiden vil vise om Android kan – eller vil – konkurrerer med Apple her.

Jeg har erfaring med både Android og Apple og finner stadig både gode og dårlige sider ved begge plattformene. Jeg er imdilertid ennå overbevist om at Apple bør være førstevalget for helsearbeidere som vil ha en smarttelefon som kan brukes i jobb sammenheng. Utvalget av kvalitetsprogrammer er større, sikkerheten er større og utviklingspotensialet for fremtiden er større. Android som programplattform er ennå på etterskudd her, men ting kan forandre seg.

En outsider i dag er Microsofts nye program plattform for smartmobiler, Windows Mobile 8. Tiden vil vise om dette kan bli en seriøs konkurrent til Apples iOS innenfor helsesegmentet. Det er verdt å nevne at det første ultralydsapparatet for smarttelefon er basert på Windows mobile 6.5, en utdatert forgjenger til Windows Mobile 8. Kanskje kan Microsoft, som også lover like stor kvalitet på apper og sikkerhet som Apple, bli en seriøs konkurrent innen segmentet smarttelefoner for helsearbeidere.

(Dette innlegget ble først publisert i Skandinavisk UPDATE Magazine 2011 Vol. 4 Nr 4 s. 34-5)