Lytro, et plenoptisk kamera for massene – hype eller nyvinning?

Plenoptisk hva?! Jeg skal ikke lire av meg en lang forklaring på noe jeg ikke er i stand til å gi en god forklaring på uansett. Sjekk Wikipedias artikkel om «Light-field camera» for en noenlunde grei forklaring eller en glimrende sammenfatning på NRKbeta.
Den enkle forklaringen er: et kamera som tar bilder hvor det i ettertid kan endre fokuspunkt. Og det er jo stilig! For hvem har ikke tatt bilder som i ettertid viste seg å være ute av fokus eller hvor fokus var feil? Bilder tatt med et plenoptisk kamera blir en slags fokuspunktets RAW fil.

Kameraet er ikke tilgjengelig i Norge i skrivende stund. Jeg fikk mitt eksemplar takket være Jetcarrier, men det finnes i dag flere salgssteder også i Europa. Prisen på kamera i 8GB versjon er $399. Det er vanskelig å mene noe om det er dyrt eller ikke da det ikke finnes andre produkter å sammenligne med, men for et kamera generelt er det en relativt grei pris.

Lytro's 8 GB versjon. Magnetisk linsedeksel beskytter linsen.

Lytro’s 8 GB versjon. Magnetisk linsedeksel beskytter linsen.

Som bildet over viser er det en uvant form på kamera, noe som har med teknikken og optikken å gjøre. Det er neppe et forsøk på revolusjonere designet på digitalkamera.

I bruk er kameraet svært enkelt. Det er to knapper å forholde seg til, en av/på knapp og utløseren. Man zoomer ved å la fingeren gli langs en «renne» på oversiden. All øvrig betjening av kamera foregår på touch skjermen bak. I det hele tatt et kamera i tiden, helt i tråd med «touch-grensesnittet» som de fleste kjenner fra dagens smart telefoner.
Skal man ta bilde er det bare å slå på kamera, bruke skjermen bak som søker, zoome etter behov og trykke på utløseren. Hvis man ønsker å gjøre noen flere innstillinger kan man velge avansert modus, da er det mulig å styre brennvidden noe mer. I daglig bruk er imidlertid basal modus tilstrekkelig for de fleste.
Etter lanseringen i 2012 er det kommet til flere funksjoner takket være software oppdatering. “Living filters” er et utvalg interaktive “Instagramish” filter man kan leke seg med. “Perspective shift” gjør det mulig å “bevege” på bildet og gir en livaktig 3D følelse.

Lytro har lagt ut et par instruksjonsvideoer om bruken av og mulighetene med kamera på YouTube.

Oppløsning
Bildene fra Lytroen er på kun en megapixel (MP) (1,17 faktisk). I en  tid hvor selv 10 MP er i minste laget for de fleste er jo det irriterende lite. Lytro mener imidlertid at man ikke skal henge seg opp i det fordi bildene har en annen dimensjon – og det har det jo. Men dette er ikke bilder man kan forvente å lage store posters av, her snakker vi heller digital deling og sosial medier.

Redigering
Det er ikke mulig å redigere «rå-filene» på noen som helst måte. Skal man det må de eksporteres til jpg filer og da er jo moroa borte, man sitter igjen med en kjip bildefil på 1 MP. Det er lov å håpe på bedre tider med fremtidig software oppdateringer i Lytro’s eget program for bildehåndtering.

Søkerskjermen

Særdeles svak søkeskjerm

Særdeles svak søkeskjerm

Lyssvak og dårlig oppløsning! Det er nesten håpløst å ta bilder i sterkt sollys hvis man ikke har 90 graders blikkvinkel på skjermen. Ser man på den fra siden ser man ingenting. Når man da skal ta det kule Lytro’iske bildet med  en blomst i forgrunnen og noe fint i bakgrunnen og må krype litt sammen for å få med alt kan det fort bli et stort irritasjonsmoment.

Batteritid
Her er det mye å gå på. Fra 200 til 300 bilder skal det være mulig å ta på en lading. Jeg har ennå ikke opplevd å savne laderen.

Bildehåndtering
Det har til nylig kun vært mulig å importere bilder via Lytros egen software som finnes for både OS X og Windows. Nylig kom det også en App for iOS som gjør det mulig å organisere og dele bildene via iPhone eller iPod. Takket være WiFi modul i kamerat kan man  koble iOS dingsen direkte til kamera og laste inn bildene uten å gå via Mac eller PC.

Desktop programmet er relativt enkelt, men gir alle muligheter for for importering, organisering og modifisering av bilder som Lytro har åpnet for. Bildene kan enten deles via Lytros egen bildedeling på web eller sosiale medier som Facebook og Twitter.

Fremtiden
Som nevnt har Lytro åpnet opp flere artige og innovative funksjoner siden lanseringen av kameraet i 2012. Det er usikkert om det ligger mere “morro” i løypa eller om vi må vente på neste hardware oppdatering før nye funksjoner dukker opp. Det er også høyst usikkert hvor denne teknologien vil utvikle seg og om det blir “allemannseie” på linje med vanlige digitalkamera i dag.

Konklusjon
Er dette noe å satse på? Absolutt! Selv om denne først versjonen av et lysfelt kamera må betraktes som nettopp det – første versjon – er teknologien spennende og kan seile opp til å bli bestanddel i alle kamera i fremtiden når teknologien er utviklet og komprimert til et mindre format. Inntil da er nok dette mest noe for nerder og andre som lar seg fasinere av nye dingser som gjør ting andre ikke har gjort før.

Sjekk ut noen av Lytro bildene min på Lytro siden min.

“Instagram” for leger – nyttig utveksling av bilder eller på kant med pasientrettigheter?

Kombinasjonen helsepersonell og smarttelefoner er ikke uproblematisk. Bruken av sosiale medier  blant helsearbeidere er også et potensielt minefelt det kan være vanskelig å manøvrere i. Som jeg har diskutert i bloggen tidligere, krever omgangen med smarttelefoner og sosiale medier en god porsjon sunn fornuft kombinert med kjennskap til aktuelt lovverk og etiske normer. Men hva skjer når det etableres sosiale medier spesielt rettet mot helsepersonell og deling av potensielt sensitiv informasjon? Jeg har tatt en titt på Figure 1, en ny bildedelingstjeneste for helsepersonell.

Målsetningen med Figure 1 er i følge utvikleren å etablere en sikker måte å dele medisinske bilder på, som samtidig ivaretar pasientens anonymitet. Enn så lenge finnes det kun en App for iOS, som er bygd opp etter samme lest som andre bildedelingstjenester: registrerte brukere laster opp bilder som kan sees av andre registrerte brukere. Appens brukergrensesnitt er gjennkjennelig. Man kan enten ta bilder direkte eller laste opp bilder fra bildearkivet på iPhone. Det finnes heldigvis ikke noen fotofilter her, men det er mulig å beskjære bilder, legge til piler og frihåndstegninger og skrive kommentarer.

Bilder hvor ansikter gjenkjennes må sladdes

Bilder hvor ansikter gjenkjennes må sladdes

For å ivareta pasienters anonymitet er det lagt inn en algoritme for ansiktsgjenkjenning if.m. opplastingen av bilder. Hvis et ansikt oppdages får brukeren opp en varsling på skjermen om at ansikter eller andre identifiserbare kjennetegn må sladdes. Dette er utvilsom en meget smart og nødvendig funksjon! Videre krever bildene samtykke fra pasienten. For dette formålet er det lagt inn et elektronisk skjema som pasienten eller dens pårørende kan fylle ut og signere.

Bilder som er lastet opp dukker opp i en kontinuerlig tråd som også er søkbar. Bruken av hashtag er ikke like godt utviklet som i andre lignende programmer og det finnes ingen kategorier for bilder.

Bildene som er lastet opp har stor bredde, fra histologiske bilder, via røntgenbilder til ordinære bilder av alt fra operasjoner til skader og utslett. De fleste av bildene er nyttige og kan absolutt bidra både til læring og diskusjon i kommentarfeltet. I så måte treffer Figure 1 blink. Noen av bildene er imidlertid av en karakter hvor læringsverdien er liten, men “kikker”-verdien større. Et eksempel jeg kom over er et bilde av en hånd som har kommet ned i en kjøttkvern. Jeg kan ikke se at det bildet har spesielt stor læringsverdi. Bildet skaper heller ikke den helt store diskusjonen om mulig terapi etc. Kommentarene til bildet vitner da også mere om at “dette var kult”. iOS appen gir mulighet til å melde fra om upassende bilder, men jeg vil tror at det ettersom tjenesten vokser vil være vanskelig å sile ut upassende bilder. En måte å styrke kontrollen på er å begrense tilgangen til hvem som kan laste opp bildene. Figure 1 krever at man angir yrke/ faggruppe, og man kan som lege også få bekreftet at man faktisk er nettopp det: lege. Dette gjelder imidlertid kun leger registrert i USA og jeg kan vanskelig se for meg at det lar seg gjennomføre globalt hvis tjenesten slippes for andre land også. Slik tjenesten er bygget opp nå åpner den dessverre for at personer med andre hensikter enn medisinsk læring og erfaringsutveksling kan missbruke tjenesten – man håper bare  ikke bildedelingen får et preg av rotten.com over seg.

Brukergrensesnittet er gjenkjennelig - et eget menyvalg tar brukeren til samtykkeskjema.

Brukergrensesnittet er gjenkjennelig – et eget menyvalg tar brukeren til samtykkeskjema.

Appen kan kun lastes ned med amerikansk iTunes konto og jeg vil tippe dette har mye med juridiske forhold å gjøre, dvs hva som ansees som godt nok samtykke fra pasient. Jeg har vanskelig for å tro at denne bildedelingstjenesten er på “grønn side” av norsk regelverk når det gjelder samtykke fra pasient, eller etiske normer i Norge for deling av medisinske bilder. Dagens Medisin kom nylig med en svært kortfattet nyhetsmelding relatert til filming under akuttoppdrag som vel må ansees som en sterk påminnelse om at problemet absolutt eksisterer. Pasientens rettigheter er sterke i Norge. Disse rettighetene omfatter bla.a. pasientens rett til selv å bestemme over materiale som på noen som helst måte er relatert til pasienten. Kort sagt kan man ikke uten videre hverken ta bilder av en pasient eller noe som “tilhører” en pasient, langt mindre bruke slike bilder etter eget vel befinnende – hvor edle motivene enn måtte være. Hvis man tar bilder av en pasient eller deler av en pasient er det å regne som journalmateriale og skal arkiveres med pasientens journal. Bruk av slike bilder til noe som helst annet krever pasientens samtykke. Er pasienten ikke samtykkekompetent kan man få samtykke fra pårørende, men pasienten kan hvis samtykkekompetanse gjenvinnes, trekke tilbake samtykke.
Som man skjønner er dette tung juss og det kan fort vise seg å være et finmasket minefelt for den som kaster seg utpå uten å tenke seg godt om. Hvis man synes det høres unødvendig tungvint ut kan man i god helse-etisk tradisjon snu på flisa og stille seg selv spørsmålet: “Hadde jeg syntes det var OK at noen delte bilder av min kropp med resten av verden uten at jeg hadde kontroll på delingen?”.

Konklusjon
Figure 1 er en lovende tjeneste for deling av medisinske bilder for å fremme læring blant helsepersonell. Tjenesten tar pasientrettighetene på alvor og har lagt til rette for å bevare anonymitet. Det er imidlertid flere betenkeligheter med tjenesten slik den er i dag, bla.a. relatert til hvem som kan legge ut bilder og motivet til enkelte av brukerne for deling av bildene. Dette er spesielt viktig da denne kategori bilder er spesielt sensitive. Figure 1 vil neppe kunne tas i bruk av norsk helsepersonell innenfor dagens lov- og etikkrammer.

 

Din digitale notatblokk

Jeg har tidligere proklamert at fremtiden er papirløs, det er snart ingen grunn til å kjøpe fysiske bøker eller få tidsskrifter i posten, alt er snart tilgjengelig digitalt. Det krever imidlertid noen endringer i vaner og det å gi slipp på papirutskriften av vitenskapelige artikler er for mange vanskelig. Den største barrieren til det papirløse samfunnet er allikevel tilsynelatende muligheten til å skrive for hånd eller ta notater. I vårt fagområde handler det om alt fra å ta noen kjappe notater på skadested/ hos pasienten, ta notater under et foredrag eller kunne tegne og fortelle for en pasient i forbindelse med en pasientsamtale. For den som vil gå heldigitalt finnes det heldigvis gode alternativer.

Alle smarttelefoner har mulighet for å skrive inn tekst, men for de kjappe notatene er det ofte tungvint med små skjermtastaturer. Smarttelefoner og nettbrett med berøringsskjerm gir derimot mulighet for håndskrevne notater. Berøringsskjermene er med årene blitt så nøyaktige at resultatet blir ganske bra. Man kan velge å bruke fingeren som penn, men det finnes også egne ”penner” tilpasset berøringsskjermer. Kvaliteten på disse er variabel. Selv har jeg god erfaring med Bamboo Stylus Solo fra Wacom som også i flere tester gir best resultat og følelsen av å skrive og tegne med en vanlig penn.

Før var det vanligere at smarttelefoner eller PDAer ble levert med egen ”stylus” eller penn, men det var mest fordi skjermteknologien var annerledes enn i dag. Nå er det kun Samsung og noen få nettbrettprodusenter som har produkter med egen penn. Galaxy Note serien til Samsung er den mest prominente hvor pennen har en sentral rolle. Hele brukeropplevelsen er sentrert rundt pennen og mulighetene den gir til notater og tegning. En slik integrert løsning gir åpenbart større presisjon på pennen og en brukeropplevelse som er svært lik penn og papir fordi skjermen er tilpasset pennen. Til sammenligning oppnår en iPad ikke samme presisjon med for eksempel Bambus Stylus, fordi skjermen er tilpasset fingerbruk. Salige Steve Jobs uttalte også da iPhone ble lansert at ”If you see a stylus (…), they blew it”. Samsung har nok langt på vei gjort det utsagnet til skamme.

Eksempel på hvordan notatprogram på smarttelefon kan brukes til å tegne og fortelle for en pasient

Eksempel på hvordan notatprogram på smarttelefon kan brukes til å tegne og fortelle for en pasient

Gode notater krever også god programvare. De fleste smarttelefonene leveres ikke med egen programvare for håndskrevne notater, med unntak av Samsung Galaxy Note serien. Utvalget av gode notatprogrammer er klart størst for iOS, men det finnes også mye bra for Android og etter hvert også Windows Mobile. Adobe Ideas og Skitch er gode alternativer for iPhone. På iPad er kanskje utvalget og kvaliteten størst, størrelsen på iPad egner seg også bedre enn iPhone til mer omfattende notater. Penultimate er kanskje den appen som har lyktes best på iPad, men både Adobe Ideas og Skitch er også å finne på iPad. Moleskine, produsenten av de legendariske notatbøkene, har også laget egne apper for iOS og Android som forsøker å gi en digital versjon av Moleskine-opplevelsen. Felles for alle appene som er nevnt her er at de kan kombinere håndskrift med bilder og/eller figurer, noe som gir mulighet for enkle og kjappe notater men også omfattende notater fra for eksempel en forelesning. Ønsker man å bruke notatene i en pasientsamtale for å forklare et sykdomsbilde eller en prosedyre, er dette også nyttig (se bilde). Å kunne kombinere anatomiske bilder med egne tegninger er da svært nyttig. Det finnes egne apper for dette, for eksempel drawMD, men de er gjerne begrenset til et spesialfelt. De fleste appene gir også mulighet for å synkronisere notatene med skytjenester som Dropbox eller Evernote, dermed har man tilgang på notatene på både på PC og smarttelefon eller nettbrett.

Og for de som ennå ikke klarer å gi slipp på papiret er det fortsatt mulig å skrive ut notatene på papir.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2013 Vol. 6 Nr 2)

Din smarttelefon en simulator?

Simulering er en stadig mer populær metode i kunnskaps og ferdighetsformidling og trening. Den teknologiske utviklingen har de siste 10 årene gitt oss avanserte pasientsimulatorer og stadig mer realisme i simuleringene. Smarttelefoner og nettbrett har de siste årene gjort mye teknologi mer tilgjengelig for brukerne, så er også tilfelle med verktøy for simulering.

I UPDATE Nr.4 2012 anmeldte jeg en app som heter Simmonitor. Denne appen er et glimrende eksempel på avansert teknologi i en enkle innpakning som gir brukerne et verktøy de for noen år siden ikke hadde. Simmonitor er riktignok bare en app som lar deg styre en monitor med vitalparameter, men sammen med en enkel pasientsimulator eller markør kan man lage mye god simuleringsbasert trening ut av det. Det finnes også andre alternativer i samme gate. ”ALSi – Facilitator” er et annet gratis alternativ hvor man med to eller flere iPader har en kontroll enhet og en eller flere skjermenheter. Jeg har ikke selv testet appen, men konseptet virker lovende. Produsenten iSimulate har også flere tilsvarende løsninger på markedet og selger også en omfattende pakke med hardware og software for simulering på iPad. Prisen er imidlertid ganske stiv og gratisalternativene fungerer nok like bra for de fleste.

Et annet segment av simulering som nå dukker opp på smarttelefoner er ferdighetstrening. Jeg har UPDATE Nr. 1 2013 anmeldt en app som lar deg øve fiberoptisk intubering, iLarynx. Man kan selvfølgelig lure på om en iPhone gir deg en realistisk nok opplevelse til at det gir noe. Det kommer nok an på hvor man legger lista og hva som er målet. Hvis man ønsker å øve på sekvenser i en ferdighet eller å gjenkjenne anatomiske strukturer kan apper som iLarynx være svært effektive og nyttige, og med stadig bedre grafikk vil slike apper bli bedre og mer realistiske i fremtiden. Et begrep innen pedagogikk er ”just in time” opplæring eller trening. Dette er en form for opplæring eller trening hvor man øver inn en ferdighet like før man skal gjennomføre den i virkeligheten, for eksempel på en pasient. Innen helsefaglig simulering har mann tatt i bruk dette konseptet som ”just in time” simulering. Noen studier har vist at denne typen simulering kan øke suksessraten og redusere komplikasjonsrater, for eksempel i kirurgiske fag. Man kan se for seg at ”just in time” simulering med smarttelefoner eller nettbrett kan være en effektiv og lett tilgjengelig måte å øke kvaliteten på.

Mikro simulering var en periode et hett begrep innen medisinsk simulering, det handlet her om dataprogrammer med caser hvor man måtte foreta valg basert på informasjon man fikk underveis. På en måte er dette ikke så ulikt dataspill og programmene gir brukeren an blanding av kunnskaps- og beslutningstrening som også kan være underholdene. Med en smarttelefon eller et nettbrett har man tilgang til slike simuleringsprogrammer i lomma. ”Prognosis: Your diagnosis” er et eksempel på en slik mikro simulator hvor man får presentert en sykehistorie og må gjøre valg, ordinere behandling osv. for å komme i mål.

Jeg har tidligere diskutert potensialet i smarttelefoner og nettbrett som bibliotek og lærebok. Med potensialet som simulator øker verdien av smarttelefonen eller nettbrettet som verktøy for å øke kunnskap og ferdigheter hos helsepersonell og kanskje kvalitet på behandlingen vi gir pasientene våre.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2013 Vol. 6 Nr 1)

Smarttelefoner som altmulig-verktøy – hva er status?

Smarttelefoner er kraftige dataverktøy som kan gjøre hverdagen til helsepersonell enklere og mer effektivt. Den kan kobles til diagnostisk utstyr og data kan i prinsippet leveres – og mottas – sømløst hvor enn man er. Fremtiden er her, men er den egentlig det? Hvor langt har vi kommet i å utnytte smarttelefonen til pasientens beste?

Mange spår at smarttelefoner snart vil være kanskje det viktigste verktøyet for helsepersonell i fremtiden, alt av diagnostiske verktøy skal kunne kobles til smarttelefonen og alt av databaser, pasientsystemer og referanseverk skal være tilgjengelige ”in the palm of your hand”.
Men når kommer egentlig denne vidunderlige fremtiden?

Allerede i dag finnes det blodtrykksmålere, pulsoksimeter, ultralydsprober og blodsukkermålere – for å nevne noen – som kan kobles fysisk til smarttelefoner og samhandle med tilhørende apper. Mulighetene er her uante, men utbredelsen er foreløpig moderat. Noe av utfordringen ligger åpenbart i sertifisering for medisinsk bruk. FDA i USA har vært i forkant av europeiske myndigheter her. Regelverket er nok noe strengere i Europa. Jeg tror imidlertid at det bare er tidsspørsmål før denne ballen begynner å rulle for fult. Spesielt ultralyd er spennende, fordi det er et diagnostisk verktøy som nå begynner å bli tilgjengelig til en lav pris og i et håndterbart format. MobiUS fra Mobisante er et eksempel på hva fremtiden har i vente. Når denne type utstyr blir tilgjengelig på Android eller iPhone plattformen blir dette noe ”alle” vil ha.
Ta også en titt på www.phoneoximeter.org for å se hva en forskningsgruppe i USA sysler med for å få enkelt, men nyttig diagnostisk utstyr ut til massene. Kanskje ikke viktig her i vesten, men tenk hva slikt enkelt og billig utstyr kan gjøre i den 3. verden.

Tilgang til pasientsystemer ”on-the-go” er en våt drøm for mange av oss som jobber utenfor sykehuset. Ikke bare skulle vi gjerne hatt tilgang på pasientens journal, men vi skulle også gjerne kunne overføre data real-time til sykehuset slik at mottagende lege er oppdatert om pasienten når vi ankommer sykehuset. I motsetning til diagnostisk utstyr er dette fortsatt fremtidsmusikk. Noen løsninger finnes på markedet og i enkelte systemer har man laget egne løsninger som i en viss grad dekker behovet. Så lenge pasientjournaler er låst til lokale sykehus og ikke finnes i en nasjonal database vil mobil tilgang til pasientsystemer imidlertid ikke gi full uttelling. Å kunne levere pasientdata via smarttelefonen må sees i sammenheng med forrige avsnitt. Skal man først bruke smarttelefonen som diagnostisk verktøy er det potensløst å ikke samtidig ha mulighet til å laste undersøkelses funn/ data til en sentral journalserver via smarttelefonen.
Som man kanskje kan lese mellom linjene her er det ikke teknologien som er hinderet, men systemer og datasikkerhet. Med nokså konservative datatilsynsmyndigheter og erkekonservative IT avdelinger i sykehusene er det nok lenge til vi ser denne drømmen gå i oppfyllelse. Jeg har stor forståelse for bekymringer rundt data sikkerhet, men er det også noen som tenker på hva dette kan bety for pasienten i mer effektiv behandling når alle som til en hver tid behandler pasienten kan få tilgang på pasientens journal og oppdatere den?
Det eneste området hvor det har løsnet noe er i innsamling av data i forbindelse med forskning. Stadig flere bruker web baserte databaser i datainnsamling, disse er tilgjengelige på alle smarttelefoner med nett tilgang. Hvis disse også etter hvert kobles til diagnostisk utstyr blir datainnsamling etter hvert en drøm. Dette er en revolusjon som i stor grad kan sammenlignes med overgangen fra papirtidsskrifter til tidsskrifter på web og i pdf format.

Referanseverk og kunnskap er, som jeg tidligere har skrevet, allerede langt på vei lett tilgjengelig på smarttelefoner. Jeg kan bare gjenta hva jeg har skrevet tidligere: fremtiden er papirløs og fremtiden er allerede her.

Så status er: vi er på vei og smarttelefoner vil få stadig større betydning og plass. Spørsmålet er bare om helsevesenet klarer å henge med i utviklingen.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2012 Vol. 5 Nr 2)

Nettbrett: bibliotek og lærebok.

De nye nettbrettene med sin lave vekt, berøringsfølsomme skjerm, trådløse forbindelse og romslige lagringsplass gir nye muligheter for kunnskapshungrige. I de siste årene har tilgangen på elektroniske bøker (e-bøker) eksplodert, samtidig begynner også bøkene å tilpasse seg den nye teknologien. Det er snart på tide å tømme bokhyllene!

Selskapet Amazon lanserte i 2007 sitt lesebrett Kindle. Med Kindle åpnet Amazon markedet for e-bøker. Plutselig var det mulig å ta med seg et lite biblioteket i ryggsekken. I dag har Kindle trådløs og mobil nett tilkobling for trådløs nedlasting av e-bøker. Bøker og tidsskrifter kan nå kjøpes på hytta eller fra sofaen hjemme.

Kindle og Amazon har lenge vært ledende på markedet og har et stort utvalg av både skjønnlitteratur og fagbøker. Det finnes egne apper for iPad, iPhone, Android, PC og Mac som gir tilgang til Amazons rike utvalg av e-bøker. Andre elektroniske bokhandlere som Apples iBook eller Sonys Reader Store har de siste årene tatt opp kampen mot Amazons dominans på e-bok markedet. Felles for dem alle er imidlertid at det “bare” er elektroniske versjoner av papirutgaven. Svært få har vært i stand til å utnytte potensialet for interaktivitet og multimedia bruk som ligger i bøker på nettbrett eller datamaskiner. Det finnes unntak.

Noen forleggere tilbyr enkelte bøker som egen apper, spesialtilpasset nettbrett plattformen med ofte rikholdig interaktivitet. Andre har laget en egen plattform for bøker som i storgrad utnytter mulighetene som nettbrettene tilbyr. Inkling er et godt eksempel på en e-bok forhandler som tilbyr fagbøker spesielt designet for nettbrett. Utvalget er lite, men økende og det er flere medisinske fagbøker tilgjengelig. Konseptet til Inkling er spennende og svært lovende for hva fremtiden bringer. Dette har tydeligvis Apple skjønt. Den 19. Januar i 2012 lanserte de versjon 2 av sin e-bok satsing. Med iBook 2 har ikke bare Apple begynt å selge e-bøker som konkurrerer direkte med Inklings interaktive e-bøker, de har også lansert gratisprogrammet iBooks Author som gir hvem som helst mulighet til å lage e-bøker med interaktivt innhold og distribuere dem via iBook store.

Flere universiteter har allerede erstattet papirbaserte læremidler med for eksempel iPad. Med Apples nye iBook Author og strømlinjeformede distribusjons nettverk vil denne trenden fortsette. Utvalget av faglitteratur i e-bok format kan dermed også forventes og øke kraftig fremover. Det burde derfor snart ikke være noen grunn til å stable hyllene fulle med bøker, ta dem heller med hvor enn du er. Hvis du da ikke er av den sentimentale typen.

Fremtiden er papirløs!

(Dette innlegget ble først publisert i Skandinavisk UPDATE Magazine 2012 Vol. 5 Nr 1)

iPhone, Android eller … ?

Smarttelefoner har kommet for å bli. Apples iPhone var en stund enerådende på markedet. Nå har alle de andre store mobilprodusentene også kommet med sine versjoner over samme tema. Spørsmålet nå er derfor ikke om man skal skaffe seg smarttelefon, men hvilken smarttelefon man skal velge.

De fleste vil kanskje si at det er telefonens utforming og funksjoner som bestemmer valget. Jeg vil påstå at man først bør bestemme hvilken programvare plattform man ønsker å tilhøre. Grunnen er at operativsystemet bestemmer hvilke apper man kan bruke. Har man først ”kjøpt seg inn i” et operativsystem og har mange apper fra for eksempel Android Market, kan man ikke ta disse med seg over til Apples App Store. Avhengig av valgt operativsystem har man varierende muligheter til å velge telefon. Apples iOS finnes kun på iPhone. Android er derimot tilgjengelig på telefoner fra for eksempel Samsung, HTC og Sony Ericsson. Men hvilken programvare plattform og hvilken telefon er best egnet helsearbeider som vil utnytte smarttelefonens potensiale fult ut på jobb også?

Apples iOS er låst til mobiltelefoner fra samme produsent. Dette gir optimal tilpasning av programvare og telefon. Man snakker her om et økosystem; Apples økosystem. Sammenholdt med Apples streng kontroll av apper som utvikles til iOS betyr dette større sikkerhet for brukerne. Android plattformen er derimot mer liberal og gir app utviklere stort spillerom, noe som i enkelte tilfeller har gitt negativt utslag med spredning av spionprogrammer via Android Market. Hardware plattformen er også mer åpen med mange produsenter som lager Android baserte smarttelefoner. Det er verdt å merke seg at det kun finnes anti virus programmer for Android og ikke iOS.  Det norske parlamentet – Stortinget –valgte også nylig iOS baserte iPad av sikkerhetshensyn da de skulle velge nettbrett for de folkevalgte.

Utvalget av medisinske apps i App Store og Android Market er etter hvert nokså likt i størrelse, men kvaliteten på de medisinske appene fortsatt størst i App Store for iOS som har trukket til seg flest seriøse aktører. Det finnes mye søppel i begge leire, men den andelen er ennå størst i Android Market. Et annet viktig moment er at Apple har gjort et stort nummer av at iOS og de smarttelefonene og nettbrettene som bruker iOS er tilpasset medisinsk bruk. Det finnes allerede medisinsk perifer utstyr som kan kobles til iPhone eller iPad, for eksempel blodsukker- og blodtrykksmålere. Apple har i større grad enn Android lagt til rette for at utviklerne kan koble slikt utstyr til deres produkter. Tiden vil vise om Android kan – eller vil – konkurrerer med Apple her.

Jeg har erfaring med både Android og Apple og finner stadig både gode og dårlige sider ved begge plattformene. Jeg er imdilertid ennå overbevist om at Apple bør være førstevalget for helsearbeidere som vil ha en smarttelefon som kan brukes i jobb sammenheng. Utvalget av kvalitetsprogrammer er større, sikkerheten er større og utviklingspotensialet for fremtiden er større. Android som programplattform er ennå på etterskudd her, men ting kan forandre seg.

En outsider i dag er Microsofts nye program plattform for smartmobiler, Windows Mobile 8. Tiden vil vise om dette kan bli en seriøs konkurrent til Apples iOS innenfor helsesegmentet. Det er verdt å nevne at det første ultralydsapparatet for smarttelefon er basert på Windows mobile 6.5, en utdatert forgjenger til Windows Mobile 8. Kanskje kan Microsoft, som også lover like stor kvalitet på apper og sikkerhet som Apple, bli en seriøs konkurrent innen segmentet smarttelefoner for helsearbeidere.

(Dette innlegget ble først publisert i Skandinavisk UPDATE Magazine 2011 Vol. 4 Nr 4 s. 34-5)