Din digitale notatblokk

Jeg har tidligere proklamert at fremtiden er papirløs, det er snart ingen grunn til å kjøpe fysiske bøker eller få tidsskrifter i posten, alt er snart tilgjengelig digitalt. Det krever imidlertid noen endringer i vaner og det å gi slipp på papirutskriften av vitenskapelige artikler er for mange vanskelig. Den største barrieren til det papirløse samfunnet er allikevel tilsynelatende muligheten til å skrive for hånd eller ta notater. I vårt fagområde handler det om alt fra å ta noen kjappe notater på skadested/ hos pasienten, ta notater under et foredrag eller kunne tegne og fortelle for en pasient i forbindelse med en pasientsamtale. For den som vil gå heldigitalt finnes det heldigvis gode alternativer.

Alle smarttelefoner har mulighet for å skrive inn tekst, men for de kjappe notatene er det ofte tungvint med små skjermtastaturer. Smarttelefoner og nettbrett med berøringsskjerm gir derimot mulighet for håndskrevne notater. Berøringsskjermene er med årene blitt så nøyaktige at resultatet blir ganske bra. Man kan velge å bruke fingeren som penn, men det finnes også egne ”penner” tilpasset berøringsskjermer. Kvaliteten på disse er variabel. Selv har jeg god erfaring med Bamboo Stylus Solo fra Wacom som også i flere tester gir best resultat og følelsen av å skrive og tegne med en vanlig penn.

Før var det vanligere at smarttelefoner eller PDAer ble levert med egen ”stylus” eller penn, men det var mest fordi skjermteknologien var annerledes enn i dag. Nå er det kun Samsung og noen få nettbrettprodusenter som har produkter med egen penn. Galaxy Note serien til Samsung er den mest prominente hvor pennen har en sentral rolle. Hele brukeropplevelsen er sentrert rundt pennen og mulighetene den gir til notater og tegning. En slik integrert løsning gir åpenbart større presisjon på pennen og en brukeropplevelse som er svært lik penn og papir fordi skjermen er tilpasset pennen. Til sammenligning oppnår en iPad ikke samme presisjon med for eksempel Bambus Stylus, fordi skjermen er tilpasset fingerbruk. Salige Steve Jobs uttalte også da iPhone ble lansert at ”If you see a stylus (…), they blew it”. Samsung har nok langt på vei gjort det utsagnet til skamme.

Eksempel på hvordan notatprogram på smarttelefon kan brukes til å tegne og fortelle for en pasient

Eksempel på hvordan notatprogram på smarttelefon kan brukes til å tegne og fortelle for en pasient

Gode notater krever også god programvare. De fleste smarttelefonene leveres ikke med egen programvare for håndskrevne notater, med unntak av Samsung Galaxy Note serien. Utvalget av gode notatprogrammer er klart størst for iOS, men det finnes også mye bra for Android og etter hvert også Windows Mobile. Adobe Ideas og Skitch er gode alternativer for iPhone. På iPad er kanskje utvalget og kvaliteten størst, størrelsen på iPad egner seg også bedre enn iPhone til mer omfattende notater. Penultimate er kanskje den appen som har lyktes best på iPad, men både Adobe Ideas og Skitch er også å finne på iPad. Moleskine, produsenten av de legendariske notatbøkene, har også laget egne apper for iOS og Android som forsøker å gi en digital versjon av Moleskine-opplevelsen. Felles for alle appene som er nevnt her er at de kan kombinere håndskrift med bilder og/eller figurer, noe som gir mulighet for enkle og kjappe notater men også omfattende notater fra for eksempel en forelesning. Ønsker man å bruke notatene i en pasientsamtale for å forklare et sykdomsbilde eller en prosedyre, er dette også nyttig (se bilde). Å kunne kombinere anatomiske bilder med egne tegninger er da svært nyttig. Det finnes egne apper for dette, for eksempel drawMD, men de er gjerne begrenset til et spesialfelt. De fleste appene gir også mulighet for å synkronisere notatene med skytjenester som Dropbox eller Evernote, dermed har man tilgang på notatene på både på PC og smarttelefon eller nettbrett.

Og for de som ennå ikke klarer å gi slipp på papiret er det fortsatt mulig å skrive ut notatene på papir.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2013 Vol. 6 Nr 2)

Din smarttelefon en simulator?

Simulering er en stadig mer populær metode i kunnskaps og ferdighetsformidling og trening. Den teknologiske utviklingen har de siste 10 årene gitt oss avanserte pasientsimulatorer og stadig mer realisme i simuleringene. Smarttelefoner og nettbrett har de siste årene gjort mye teknologi mer tilgjengelig for brukerne, så er også tilfelle med verktøy for simulering.

I UPDATE Nr.4 2012 anmeldte jeg en app som heter Simmonitor. Denne appen er et glimrende eksempel på avansert teknologi i en enkle innpakning som gir brukerne et verktøy de for noen år siden ikke hadde. Simmonitor er riktignok bare en app som lar deg styre en monitor med vitalparameter, men sammen med en enkel pasientsimulator eller markør kan man lage mye god simuleringsbasert trening ut av det. Det finnes også andre alternativer i samme gate. ”ALSi – Facilitator” er et annet gratis alternativ hvor man med to eller flere iPader har en kontroll enhet og en eller flere skjermenheter. Jeg har ikke selv testet appen, men konseptet virker lovende. Produsenten iSimulate har også flere tilsvarende løsninger på markedet og selger også en omfattende pakke med hardware og software for simulering på iPad. Prisen er imidlertid ganske stiv og gratisalternativene fungerer nok like bra for de fleste.

Et annet segment av simulering som nå dukker opp på smarttelefoner er ferdighetstrening. Jeg har UPDATE Nr. 1 2013 anmeldt en app som lar deg øve fiberoptisk intubering, iLarynx. Man kan selvfølgelig lure på om en iPhone gir deg en realistisk nok opplevelse til at det gir noe. Det kommer nok an på hvor man legger lista og hva som er målet. Hvis man ønsker å øve på sekvenser i en ferdighet eller å gjenkjenne anatomiske strukturer kan apper som iLarynx være svært effektive og nyttige, og med stadig bedre grafikk vil slike apper bli bedre og mer realistiske i fremtiden. Et begrep innen pedagogikk er ”just in time” opplæring eller trening. Dette er en form for opplæring eller trening hvor man øver inn en ferdighet like før man skal gjennomføre den i virkeligheten, for eksempel på en pasient. Innen helsefaglig simulering har mann tatt i bruk dette konseptet som ”just in time” simulering. Noen studier har vist at denne typen simulering kan øke suksessraten og redusere komplikasjonsrater, for eksempel i kirurgiske fag. Man kan se for seg at ”just in time” simulering med smarttelefoner eller nettbrett kan være en effektiv og lett tilgjengelig måte å øke kvaliteten på.

Mikro simulering var en periode et hett begrep innen medisinsk simulering, det handlet her om dataprogrammer med caser hvor man måtte foreta valg basert på informasjon man fikk underveis. På en måte er dette ikke så ulikt dataspill og programmene gir brukeren an blanding av kunnskaps- og beslutningstrening som også kan være underholdene. Med en smarttelefon eller et nettbrett har man tilgang til slike simuleringsprogrammer i lomma. ”Prognosis: Your diagnosis” er et eksempel på en slik mikro simulator hvor man får presentert en sykehistorie og må gjøre valg, ordinere behandling osv. for å komme i mål.

Jeg har tidligere diskutert potensialet i smarttelefoner og nettbrett som bibliotek og lærebok. Med potensialet som simulator øker verdien av smarttelefonen eller nettbrettet som verktøy for å øke kunnskap og ferdigheter hos helsepersonell og kanskje kvalitet på behandlingen vi gir pasientene våre.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2013 Vol. 6 Nr 1)

Hvordan være smart og varsom?

Smarttelefoner er nyttige verktøy for helsearbeidere, men er ikke uproblematiske å bruke i omgangen med pasienter. Som kraftige dataverktøy med netttilkobling og multimediamuligheter kan de potensielt bryte med etablerte normer for etikk og pasientrettigheter.

I Norge pågår en stille debatt om spesielt legers bruk av smartmobiler på jobb. Leder i rådet for Legeetikk, Trond Markestad, redegjorde i Tidsskriftet nylig under overskriften «Mobilen skal slås av» for rådets tilrådning for bruk av smarttelefoner på sykehus og legekontorer (1). Kort oppsummert mener Rådet for Legeetikk at smartmobiler utgjør en hygienisk risiko og tangerer flere etiske og juridiske problemstillinger. På Tidskriftets blogg har jeg kommentert samme problemstilling, men har valgt å ha et noe mer nyansert og kanskje pragmatisk forhold til bruken av smartmobiler.

Det synes nokså udiskutabelt at smartmobiler er nyttige verktøy for helsepersonell og har stort potensiale for ikke bare økt effektivitet, men også bedre pasientsikkerhet, noe jeg kommenterte i forrige nummer av UPDATE. Samtidig utgjør de en stor potensiell risiko for brudd på etiske normer og pasientrettigheter. For 15 år siden hadde de fleste pasienter reagert hvis legen kom inn på visitten bærende på et videokamera, et kamera og en lydopptaker. I dag gjør de aller fleste det, men ingen reagerer på det. Hvem kan kontrollere at legen ikke tar bilder av pasienter, dokumenterer tegn og symptomer eller tar lydopptak under journalopptak? Alt dette kan man fint gjøre i det skjulte i dag. Man skulle kanskje tro at de fleste helsearbeidere har nok sunn fornuft til å innse at dette ikke er god etikk, men det har i flere fora vært diskutert hvorfor ikke studenter skal kunne få ta bilder av pasienters lidelse slik at de bedre kan forstå og lære.

På bakgrunn av disse problemstillingene foreslår Markestad og Rådet for Legeetikk at man skal «oppbevare den på egnet sted og begrense bruken til pauser» eller i det minste la den være avslått under pasientkontakt. Denne holdningen er forståelig fordi den utgjør minste motstands vei, forbud og begrensinger er alltid enklest. Jeg tror imidlertid det er vanskelig å innføre forbud mot bruk av smartmobiler i arbeidstida, og det er ofte vanskelig å vite når det er greit å ha den på og når ikke, kanskje spesielt for oss som jobber utenfor sykehuset hvor mobilen er en del av kommunikasjonsverktøyet vårt. Jeg vil heller oppfordre alle helsearbeidere til å ikke glemme forpliktelsene vi har til å ivareta pasientens rettigheter og bevare god etikk. Smartmobilens muligheter forandrer ikke på dette. I blogginnlegget i Tidsskriftet foreslo jeg sju huskeregler eller retningslinjer for bruk av smartmobil på jobb, og jeg tillater meg å gjengi dem her.

  1. Sett smarttelefonen på ”stille modus”.
  2. La smarttelefonen ligge i lommen eller på skrivebordet når du ikke bruker den.
  3. Ta ikke bilder eller video av hele eller deler av pasienter hvis det ikke inngår i etablerte og godkjente diagnose- eller telemedisinske systemer.
  4. Spill og sosiale medier er fritidssysler, og skal ikke gå på bekostning av pasientarbeid og effektivitet.
  5. Utøv god håndhygiene, vask hendene mellom omgang med pasient og smarttelefon.
  6. Hvis du må bruke smarttelefon som hjelpemiddel i pasientbehandlingen , forklar pasienten hva du gjør, og hvorfor du bruker smarttelefonen.
  7. Hvis du ikke må bruke smarttelefonen i arbeidet ditt, er det lov å slå den av og legge den bort.

I tillegg gjelder alle råd om god og fornuftig mobilbruk, herunder også sikkerhet. Glem ikke å beskytte innholdet på mobilen din med for eksempel tilgangskode.

Glem heller ikke at smartmobiler er potensielle smittebomber. God håndhygiene er alltid viktig, men med tanke på at mange også tar med seg smartmobilen på steder hvor man normalt er alene med en rull dopapir er det spesielt viktig. Studier har vist at smartmobiler har mange bakterier, også patogene (2, 3, 4).

Referanser

  1. Markestad, T.J., Mobiltelefoner skal slås av. Tidsskr Nor Laegeforen, 2012. 132(8): p. 990.
  2. Jeske, H.C., et al., Bacterial contamination of anaesthetists’ hands by personal mobile phone and fixed phone use in the operating theatre. Anaesthesia, 2007. 62(9): p. 904-6.
  3. Brady, R.R., et al., Review of mobile communication devices as potential reservoirs of nosocomial pathogens. J Hosp Infect, 2009. 71(4): p. 295-300.
  4. Brady, R.R., et al., Bacterial contamination of mobile communication devices in the operative environment. J Hosp Infect, 2007. 66(4): p. 397-8.

(Dette innlegget ble først publisert i Akuttmedisinsk UPDATE 2012 Vol. 5 Nr 3)